Helle Helle, “Biler og dyr”, Oktober, 2002
Oppfølgeren til “Hus og hjem” er en samling med korte tekster og Helle Helle klarer igjen å få leseren til å undre seg over hvorfor stemningen plutselig ble så amper. Hun skildrer situasjoner og møte mellom mennesker likeframt og greit, nesten slik at en synes det er litt kjedelig i de første linjene.
Men, plutselig dukker det opp en urovekkende følelse av ubehag, løgn, sorg, bedrag eller ren apati. Hvordan skjedde det? Gikk jeg glipp av noe?
Forfatteren planter mesterlig stemninger inn i disse konsise tekstene og det er vanskelig å sette fingeren på hva hun gjør for å få det til. Uansett hva det er så virker det, og det er alltid en fryd å bli overrasket som leser.
Menneskene i Helles “Biler og dyr” er vanlige folk i ulike aldre og i ulike stadier i livet. Hovedpersonene er for det meste kvinner og det som binder dem sammen er at noe går opp for dem, de oppdager noe, enten ved seg selv eller ved noen de tror de kjenner godt. En av dem blir fortalt at mannen er utro, en blir overmannet av raserianfall hver lørdag, en av dem blir overrasket over egen reaksjon når hun får vite om nabokvinnens død.
Menneskene er vanlige, her er det ikke noen mulittalenter · la Kjærstad eller magisk-realistiske typer, bare vanlige dansker som bor i vanlige hjem og som har vanlige jobber. Det kunne vært meg eller deg, og det er kanskje det som gjør at ubehaget i tekstene sitter litt igjen etter at boka er ferdiglest.
