Harald Henmo: Che Guevara bar, Gyldendal 2007 274 s
Det er en lettlest og heller tynn bok som Harald Henmo har gitt oss. Men desto viktigere. For han setter fingeren på et problem som for oss i Vesten blir mer og mer påtakelig – og som til slutt kan bli en reell trussel mot vår måte å leve på.
Det amerikanske kontinent, med unntak av de to nordafrikanske statene, er blitt holdt nede i fattigdom og undertrykkelse helt siden Spanias tid. Ganske raskt tok USA over rollen. I dag er det Verdensbanken som er imperialismens fremste assistent.
Harald Henmo har laget en reiseskildring og lett skravlende bok hvor han tar oss med til et utvalg land på kontinentet. Det er ingen historiebok, men en historie om en reise i Latin-Amerika i 2003. Han bruker sine utvilsomt rike kunnskaper til å gi oss en oversikt over det som skjer på dette veldige kontinentet. Noen ganger kan han bikke ut i vel akademiske pg filosofiske former. Men det blir kortfattet og han henter seg raskt inn igjen uten at det forfalles til kjedelig og høytflyvende lesning.
Folkene i disse landene er i ferd med å våkne. Cuba fikk sin revolusjon i 1959, Nicaragua noen tiår etter. Nå står flere land i støpeskjeen. Imperialismens grep er i ferd med å løsne. Eller er det?
Harald Henmo er kynisk nøktern. Han liker absolutt ikke globaliseringen og markedsøkonomien. Hans tese er at så lenge verdens nasjoner, gjennom Verdensbanken, holder fast ved dette vil rike selskaper – gamle hvite menn først og fremst i USA – fortsatt suge ut profitten fra et helt kontinent og folket holdt nede i fattigdom. Henmo gir oss ingen redselsskildring av de fascistiske diktaturene og blodige tyrannene som har levd og lever der nede, han går ut fra at vi burde kjenne godt til det fra før. Eksempelvis hvordan nazistene fra den annen verdenskrig fant velkomne fristeder i Sør-Amerika.
Bak det hele ligger profitthungrige selskaper i USA, og for den saks skyld hele Vesten. Må det militærmakt til brukes denne mer eller mindre fordekt, som i Nicaragua under Reagen. Enkle saker som tilgang til vann, ha et utkomme det går an å leve av og unngå at barna står i slavearbeid 12 timer i døgnet, er det grunnleggende. Selvfølgelig også bli kvitt gjengene av voldsfikserte maktmennesker som forfølger de som vil fagorganisere seg eller ha en politisk mening, det vil si, endre sin håpløse og nedverdigende tilværelse.
“Det som påhviler oss i den rike verden, er å finne en måte å oppføre oss på som gjør at mennesker i for eksempel Latin-Amerika slipper å gjøre væpnet revolusjon for å oppnå goder vi tar som en selvfølge”, skriver han.
Che Guevara er en kultfigur for oss i Vesten. Den dag i dag er reklameverdien av ham uendelig stor. For mange av de unge på det amerikanske kontinentet er han et symbol på drømmen om å trenge ut av en tilværelse som oppleves som ikke menneskeverdig. Harald Henmo følger noen av fotsporene til den cubanske argentinsk-fødte revolusjonshelten – og kommenterer sine refleksjoner på en lett og lødig måte, med eller uten innflytelse av plommebrennevin, der han kommer.
Absolutt nyttig lesing.
