|
Det er altså ingen bok om mord i seg selv, eller en oversikt over Agatha Christie-liknende mord gjennom historien som kanskje tittelen kunne angi. Her rykker vi ut på den store arenaen, i politikkens verden med hendelser de aller fleste oppegående avislesere av oss forlengst har registrert. Kris Hollington tar heller ikke for seg alt, plassen tilsier at det måtte gjøres et utvalg av politiske mord gjennom de siste femti år. Eller rettere i den stigende kurven fram mot vår egne dager. For det lar seg ikke skjule at på tross av at sikkerheten og vaktbeskyttelsen er atskillig større i dag, er også tallet på politiske mord atskillig høyere. Plasshensynene var nok avgjørende til at drapet på den svenske utenriksminister Anna Lindh ikke er med på denne oversikten. For et annet sted i teksten finner vi en referanse til henne og det er tydelig at hennes endelikt i likhet med andre sjebner var tiltenkt plass i denne boka. Metodene blir mer vitenskapelige og sofistikerte og attentatmennene og -kvinnene mer pågående av ren dødsforakt. De setter gjerne sitt eget liv på spill for å ramme 20 motstandere slik vi har sett og ser det i Tsjetsjenia, Midt-Østen og Siri Lanka. James Bond-aktige våpen er tatt i bruk: eksploderende vinflasker, spaserstokker innsatt med giftspisser, sigarer med sennepsgass, geværer som skyter rundt hjørnet – det er nesten så en befinner seg nede i laboratoriet til Q. Hvem er det som rammes? John F. og Robert Kennedy, paven, Saddam Hussein, Ronald Reagan, Arkan, Martin Luther King, Fidel Castro, Olof Palme, John Lennon… listen er lang. Noen lykkes, andre mislykkes. Ofte er det sinnsforvirrete mennesker som står bak, men i foruroligende grad også regjeringer og deres hemmelige tjenester samt rene forretningsmotiver som vi har sett i Russland etter Sovjetsamveldets sammenbrudd. Personlige motiver og utslag av hevn forekommer riktignok, men i langt mindre antall enn i øvrige drapssaker. Dessverre kan en si at det er også de mest “siviliserte” land som USA og tidligere Sovjet og nå Russland, til en viss grad også Storbritannia, som står bak. USA har i tillegg en forferdende statistikk av vifting med altfor lett tilgjengelige skytevåpen i hendende på mer eller mindre forvirrete personer. Dessuten eksisterer en våpenkultur i dette landet som gjør at det er en nesten iboende del av samfunnets struktur at alle skal ha et eller flere våpen for å “forsvare” seg. Leserne overlates til videre refleksjoner. Kris Hollington er usminket men saklig engelsk korrekt i sin framstilling. Du er aldri i tvil om hva han mener men han overlater til oss lesere å trekke konlusjonen selv. Dette er altså drivende god politisk journalisme om et forferdende tema. |
