Hanne-Vibeke Holst: Unnskyldningen, Piratforlaget 2012, 522 s.
Unnskyldningen er en roman som spenner over de siste seksti år. Handlingen starter tidsmessig med utbruddet av den andre verdenskrig og vi følger den fram til våre dagers terrorister og selvmordsbombere.
Grepet den danske forfatteren har valgt er ikke å skrive en bred episk roman, men over fem hundre sider gjøre journalistiske hopp i handlingen fram og tilbake i tidsspennet 1940-2012. På denne måten får hun farget et stort lerret og får fram mange nyanser og problemstillinger.
Boka starter i nåtid med at den danske operasjefen ved fiktive Berlin Oper får en pris av forbundskansler Merkel for sitt mot til å stå på og ikke føle seg kuet av trusler om represalier og terror. Umiddelbart etter befinner hun seg innelåst med en selvmordsbomber.
Løgn og fortielse alt fra første side, for det er ikke slik det virker som. Løgnen, bedraget, skal forfølge oss helt til siste side. Dette er et gjennomgangstema, hvordan vi i vår borgerlige familie fortier sannheter, holder ting skjult, og bryr oss lite om hverandre. Et kjernepunkt i boka er vårt ansvar overfor særlig våre barn. Når foreldre neglisjerer sine barn til fordel for sine egne liv, sine karrierer eller lyster, skapes det ugreier og kontroverser. Hanne-Vibeke Holst bruker dette for å brette ut det store scenarioet: vårt ansvar overfor andre mennesker, andre land og andre religioner. Du kan også kjenne igjen litt av hennes eget diplomat-liv i det lange handlingsforløpet.
Operasjefens bestefar, presten som under okkupasjonen ble en motstandshelt, har også sine hemmeligheter og svin på skogen. Dernest dras vi inn i en familiekonstellasjon mellom to tvillingbrødre, operasjefens far og onkel. Nye hemmeligheter skapes. På de siste sidene konfronteres vi med konsekvensene av hvordan hun har neglisjert sin egen datter gjennom oppveksten.
Boka har et underlagsmateriale som er grundig og gjennomarbeidet, enten det er i nåtid eller fortid. Presten har klare trekk av Kaj Munk og operasjefens handlinger lar seg i utgangspunktet gjenlese i daværende operasjef Kirsten Harms‘ beslutninger på Deutsche Oper for bare noen få år siden, riktignok med motsatt fortegn.
Dette er romanens styrke. Bakgrunnsteppet er nitid og nøyaktig malt, på åpningssidene ble jeg forbløffet over hvor levende og lett gjenkjennelig og presist hun skildret tysk liv i de øvre regioner.
Det er dette som gjør denne romanen til noe langt mer enn en fortelling. Det blir en svært god skildring av våre vestlige samfunn av i dag, av de menneskene vi er, våre manglende holdninger til den store verden rundt oss og hvordan vi setter andre menneskers behov til side for vårt eget ego og egen nytelse. Hvordan vi baserer våre liv og familie på løgnen og fortielsen.
Sånn sett handler det ikke bare om en dansk prest ved krigsutbruddet i 1940 og hans familie, men om noe langt mer. Her får vi 11.9. og vår tids aktuelle problemstillinger rett i fleisen. Boka er et familiedrama. Hun holder opp et speil for oss som er ubehagelig, presist og hardtslående.
Anbefales på det sterkeste!
