Kari Hotakainen: Isakskatedralen, Cappelen 2006 144 s.
Kari Hotakainen mottok Nordisk Råds litteraturpris i 2004 for romanen På hjemmefronten. Det er en herlig bok, en satire over det nye kjønnsrollemønsteret og en bok som vekker atskillig ettertanke.
Anerledes er det med denne lille boka. Egentlig er det mer en en samling tekster enn en roman med en fortelling. Bokas avgjorte sterkeste side er tekstene hvor Hotakainen røper sine sterkt dikteriske emner. Språket flyter i bilder og farger og blander seg med tanker og minner.
Historien er enkel. En gammel sint mann våkner på ert sykehus etter et slaganfall. Slaget har fjernet minnet fra sytti år fra hukommelsen, hele hans liv er borte. Det er mens han gradvis får minnene tilbake at vi opplever historien, ofte gjennom absurde og grensesprengende drømmer. Han drar for å besøke sin sønn som arbeider med å utsmykke Isakskatedralen i St. Petersburg til byens 300-års jubileum.
Vi kjenner igjen Hotakainens verden fra sin forrige prisbelønte bok. Verden er full av snurrige mennesker. Gamlingens stahet fører ham ofte over i de mest umulige situasjoner. Ofte får hissigproppen seg opp i situasjoner som er en blanding av det komiske og tragiske. Blandingen av disse nesten uvirkelige ytre begivenhetene og hans indre drømmeliknende verden med sine halvt bevisste minner veves inn i hverandre.
