Thomas Hylland Eriksen: Siste dagers heldige, 423 s. Aschehoug
Et passasjerfly på vei fra København til Oslo en regntung høstkveld blir tvunget til å snu. Flyplassen er borte. Faktisk er hele landet borte. Som sunket i havet. Eller kanskje nettopp sunket i havet.
Vi møter en av de norske passasjerene, som ender opp i New Delhi, hvor han treffer en håndfull andre nordmenn som av forskjellige grunner befant seg der da de plutselig ikke lenger hadde et fedreland.Vi følger disse menneskene, disse siste dagers heldige, og tar del i deres tanker og ideer om hva som kan ha skjedd med Norge. De får en ide. De vil samle alle historiene de kan komme på; om Norge, Nordmannen, den norske folkesjela om du vil, og legge dette ut på internett, slik at andre nordmenn som har overlevd ved å befinne seg i utlandet, kan logge seg inn og bevare følelsen av norsk tilhørighet.
Ideen bak denne boken er nærmest genial, og den er svært godt skrevet. Forfatteren viser kunnskap og innblikk i det meste han skriver om. Karakterene er troverdige og glimrende beskrevet på en til tider hysterisk morsom måte.Men jeg syns ikke forfatteren klarer helt å gjennomføre ideen sin. Det virker som om han etterhvert går tom for ideer og hengir seg til alskens betraktninger i stedet. For eksempel hvor mange kilo dritt som går gjennom doene på sv fakultetet på Blindern i løpet av en dag. Det er ikke interessant for andre enn spesielt interesserte.
Men alt i alt er dette en morsom måte å prøve å definere Norge – Nasjonen, og også vår nye elektroniske “hi – teck” avanserte hverdag og dens muligheter og begrensinger.
