Benedicte Ingstad: Oppdagelsen – en biografi om Anne Stine Ingstad og Helge Ingstad, Gyldendal 2010 423 s.
Benedicte Ingstad kom med første del av sin biografi om faren Helge Ingstad i fjor. Her kommer oppfølgeren hvor det legges like mye vekt på moren Anne Stine Ingstad og hennes store betydning i utgravingene av restene etter norrøn bebyggelse i Nord-Amerike, noe som faktisk også kan sies ble Ingstad-ekteparets store livsverk. For først påvisningen av og siden det vitenskapelige arbeidet med å grave ut og kartlegge funnene etter en norrøn befolkning, sikret Ingstad-ekteparet seg en plass i verdenshistorien og Kanadas L’Anse aux Meadows en plass på UNESCO-listen over historisk verneverdige steder. De vil for alltid ha sikret seg plass som noen av de største navnene i norsk historie og Amerikas historie har måttet omskrives etter deres innsats.
Det er også riktig å føye datteren Benedicte til dette, for i disse avgjørende årene var hun delvis med på det som skjedde, enten det var på utgravingene på Newfoundland eller på reiser med sin sterkt aldrende far som oppnådde å bli imponerende nesten 102 år.
Anne Stine giftet seg med sin helt Helge i 1941. Hun var en av mange som var utrolig fascinert av hans bøker og villmarksopplevelser, blandt annet som pelsjeger i Kanada. Men de ante neppe at de sammen skulle fullstendig forandre en hel verdensdels historie.
Dette andre bindet følger det første der det sluttet. En god del av dette er viet Helge Ingstads aktiviteter, først under den tyske okkupasjonen av Norge 1940-45 og senere under hans lange opphold blandt eskimoene, innuitene, i Alaska. Men hovedparten av denne andre boka er viet det som skjedde på Newfoundland.
Beretningene om Leiv Ericssons ferder til Nord-Amerika og bosetningen i Vinland er nedtegnet i gamle islandske sagaer. Inntil Helge Ingstad for alvor begynte å undersøke hva som kunne ligge bak disse sagafortellingene ble de tolket som sagafortellinger flest; det kunne nok være mulig, men å endelig å slå fast at islendinger fra Grønland, norrøne mennesker, var de første europeere i Nord-Amerika flere hundre år før Columbus, ble anslått som fri fantasi eller rett og slett gode fiskehistorier.
Helge Ingstad kastet først sine øyne på dette for å se om sagaens beretninger var noenlunde i overenstemmende med de faktiske forhold som han fant ved beskrivelse av natur, fjorder, elveløp osv. Selve navnet Vinland hadde sin bakgrunn i at en av de norrøne ferd-deltakerne hadde spist seg kraftig beruset på gjæret bær.
Senere startet utgravingene. Her kom Anne Stine Ingstadsterkt inn i bildet. Hun var utdannet arkeolog og ledet i flere år arbeidet på L’Anse aux Meadows, blandt annet da de avgjørende funnene ble gjort som stafestet at de norrøne grønlenderne var de første europeerne i Amerika. Faktisk kan det sies så sterkt at selv om det var ektemannen som påpekte stedet og hustuftene var det kona Anne Stine Ingstad som faktisk fant bevisene for norrøn bosetning.
Det ble jo et ikke lite rabalder ut av dette. Forskingskretser består av levende mennesker som også er utstyrt med våre vanlige egenskaper og svakheter. Sjalusi, mistenksomhet og hårsårhet kom til å prege mye av det som skjedde den første tiden med utgravingene. Først var danske museumkretser ute med å hevde at de var de første til å påvise stedet. Senere fulgte kanadiske myndigheter opp med å forsøke å skyve ekteparet til side da det begynte å gå opp for verden hva som var i ferd med å oppdages. Til dette 
må det også sies at forholdene ble ikke bedre ved at det stanget mot en norsk eventyrers og oppdagelsesmanns stridbare og utvilsomt sterke natur.
I dag er det neppe noen som vil ta fra Ingstad-ekteparets deres historiske rolle, noe som ble bekreftet ved det offisielle 1000-års jubileet for ti år siden da Helge Ingstad selv tok turen over til Washington og ble hyllet av blandt annet president Clinton.
Dette er fascinerende lesing. De to bindene følger en eventyrlysten nordmann og hva han opplevde gjennom sitt lange liv. Den andre delen gir bred plass for hans ektefelles store betydning i deres felles hovedarbeid med å fastslå den norrøne bebyggelsen i Nord-Amerika. Det er skrevet av en som har en mer enn personlig holdning til stoffet og faktisk selv var deltaker i mye av det som skjedde. Men det har også den fordelen at forfatteren sitter med et uvurdelig materiale i form av hva foreldrene har etterlatt henne av kildemateriale.
Dette gjør disse to bøkene til noe av det viktigste som har kommet av biografier de siste årene. Og rabalderet fra oppdagelsene har ennå ikke lagt seg. Det kan du ved selvsyn konstatere ved å ta et Google-søk eller se på Parks Canada’s offisielle versjoner!
