På tomgang

John Irving: I en og samme person, Gyldendal forlag 2012, 520 s.

Det føles litt som det går på tomgang. Mange av disse historiene fornemmer du å ha lest før, eller i hvert fall vært borti. John Irving oppleves faktisk som han går på tomgang og gjentar seg selv i sin nyeste bok I en og samme person. Derfor kan leseropplevelsen bli noe blandet.

Men én ting har han i behold: evnen til å skape bisarr frodighet og et univers av personer og individer som ikke hører hjemme i den rettvinlklete a4-verdenen. Det er dette som faktisk gjør at denne nye boka er blitt leseverdig og gjør den interessant.

For norske lesere er det en ting til: Ibsens kvinneskikkelser i Et dukkehjem og Hedda Gabler har en framtredende rolle sammen med en demonisk norsk tømmerhogger og teaterinstrukrør som introduserte skiskyting etter levende hjort i Vermont. Med denne bifiguren føres vi nok en gang inn i Irving’s verden av merksnodige og fascinerende mennesker.

Ibsens kvinneskikkelser danner et ledd til bokens hovedpoeng, hvordan en biseksuell person opplevde sin ungdom og gryende seksualitet og blir splittet mellom forskjellige identiteter og strever med å finne fram til den han er.

Over fem hundre sider forsøker denne personen å se tilbake på sitt liv, på hendelser og personer som har betydd noe for ham. Samtidig er boken et manende oppgjør med intoleransen slik vi opplevde den i 1960-talls samfunnet, både her hjemme og i USA, og fremdeles finner sterke rester av i dag.

Slik kan vi tolke denne nye romanen som en politisk bok. Den har brodd mot alt svartsyn og de ofte hårreisende konsekvenser vi finner av dette. Irving stiller seg solidarisk med de homofile, lesbiske, bifile og de transseksuelle i deres rett til å ha sitt eget liv og oppleve kjærlighet, slik han tidligere har vært en varm talsmann for alt som faller utenfor mønsteret i våre rettlinjete samfunn.

Som i alle hans bøker er det elementer av hans egen livshistorie som går igjen. Vi er igjen i USA’s nord-østlige hjørne, mesteparten av boka foregår på en kostskole, her er tømmerhogst og sterke kvinne-personligheter som forfører hovedpersonen. Det er fargeleggingen av dette bisarre miljøet og de absurd artige personene som gjør boka til en leseverdig opplevelse.

Men som sagt, du har lest mye av dette før, eller nesten det samme. Er du glad i John Irving, frydes du likevel over denne boka.