Walter Isaacson: Steve Jobs, Cappelen-Damm 2011, 600 s.
Historien om Steve Jobs er fascinerende fordi det er en historie om en enkelt mann som mer enn noen annen de siste førti årene har endret verden og vår tilværelse med sine ideer, visjoner og innovative løsninger. Det er også en historie om vår digitale tid der teknologien forandrer hverdagen vår og gjør livet rikere.
‘Think different – tenk anerledes‘, gjorde han til et slags personlig slagord, ‘mennesker som er gale nok til å tro at de kan forandre verden, er de som klarer det‘.
Steve Jobs vokste opp i Palo Alto i California, så å si midt i Silicon Valley. Sammen med barndomskameraten Steve Wozniack grunnla han Apple i 1976. De var først ute med det grafiske grensesnittet vi kjenner til med datamaskinene i dag – mus med peker til et skrivebord med mapper og filer – og har stått for revolusjonerende nyskapninger innen data, særlig med tanke på enkelhet og forbrukervennlighet. Media og bildebruk har stått sentralt og yrkesgrupper som journalister og filmskapere har alltid foretrukket Mac’en. Siden kom iPod, så iPhone og til slutt iPad. Alt dette har forandret vårt daglige liv og sentralt her står Steve Jobs.
Hans far er syrer, men han ble adoptert bort rett etter fødselen. Vokst opp i California var han et av blomsterbarna, mente at LSD i sin tid hadde avgjørende betydning for å få fram en kreativ kraft i ham og var sterkt inspirert av buddhismen og hvordan den tok avstand fra materialle verdier, en livsstil han kom til å følge opp. Selv som verdenskjent guru og bedriftsleder i milliardklassen gjorde han som regel entre i ola-bukse og svart genser, om det ikke var i shorts og joggesko. Eller barbeint.
I mange år holdt han sammen med den femten år eldre Joan Baez og det var ikke langt unna sannheten at noe av grunnen var den fascinasjonen han følte for 60-tallets visesang og Bob Dylan. I ungdomstida holdt han i flere år til på en eplefarm sammen med andre hippie-ungdommer som ønsket å vende det materielle livet ryggen. At han senere kalte virksomheten sin for Apple og det som fra 1983 kom som datamaskiner for Macintosh (en eplesort) er derfor ikke tilfeldig.
Forfatteren gir et ærlig og usminket bilde av de tvers gjennom usmakelige og motbydelige sidene ved personen Steve Jobs. Du kjenner klart igjen disse trekkene i Apple’s arroganse slik vi kjenner det fra reklame og forbrukermarkedet, deres trang til å monopolisere og beholde alt for seg selv. Det vendte seg slik i meg å lese om dette at jeg faktisk et øyeblikk nesten fikk avsmak for alt det Apple står for, selv om jeg har vært begeistret tilhenger av maskinen deres i mer enn tyve år. Steve Jobs var en bølle, en usympatisk selvopptatt person som levde i sin egen forvrengte virkelighet. Han eide ingen empati – medfølelse – med andre, skjelte folk ut og ga dem sparken etter forgodtbefinnende. Han mente å stå over samfunnets lover, kjørte rundt uten nummerskilt og parkerte konsekvent på handicap-plassene. Atskillig bedre ble det etter at han hadde blitt kastet ut av Apple på midten av 1980-tallet av det selskapet han selv hadde stiftet og ført til de første suksessene. Knapt tredve stiftet han familie, roet seg ned, lærte og ble eldre. Lærdommen og alderen gjorde at nå kom også det virkelige gjennomslaget.
I denne tiden arbeidet han med dataanimasjon og film, og i nært samarbeid med Walt Disney ble det flere vellykkete filmer og til og med Oscar-priser. Historien om Pixar (Nemo-filmene i særdeleshet) er også historien om det databaserte animasjonsselskapet som etterhvert overtok Walt Disney-selskapets kreative tegnefilm-avdeling og gjorde Steve Jobs til den største enkelteier i Walt Disney.
Han ble hentet tilbake til et Apple på konkursens rand på slutten av 1990-tallet. Nå startet det for alvor. En kunne si at om Apple revolusjonerte dataen ga oss den moderne datamaskinen vi kjenner med mus og grafisk grensesnitt, ble det fra slutten av 1990-tallet at den virkelige revolusjonen fant sted.
Da tok Jobs det første steget i å utvikle Mac’en til det den er i dag. Først dukket de opp som små sukkertøybokser, fargeklatter, så totalt forskjellige fra de grå boksene som vi var vandt med at datamaskiner skulle være, men kraftige og driftssikre. Personlig husker jeg hvordan jentene på nabokontoret strømmet inn i beundring da vi hadde anskaffet oss en slik. ‘Det er slik datamaskiner skal se ut‘, var deres kommentar.
Noen år etter introduserte han iPod’en og musikkrevolusjonen til 68-generasjonen fikk seg et formidabelt oppsving, hans musikk – og hans generasjon, som også gjorde ham til den mektigste mannen i musikkbransjen. Siden snudde iPhone opp-ned på begrepet hva en mobiltelefon skulle være. Og senest kom iPad’en, lesebrettet. Alle disse nyvinningene har utgangspunktet i datamaskinen, de er integrerte og flyter over i hverandre men med databrikken som sentralt. Datamaskinen er som et digitalt nav.
Alt dette gjorde at Apple seilte fram som verdens mest verdsatte selskap uansett bransje, en suveren posisjon de har i dag.
Denne biografien er selvfølgelig ikke bare en fortelling om en vidsynt gründer som er vokst opp i Silicon Valley i California, det er først og fremst en fortelling om datarevolusjonen og hvordan vår tilværelse er blitt en helt annen i løpet av de siste førti årene. En biografi om Steve Jobs alene kunne fort endt opp i det avskyelige. For mannen er slettes ikke sympatisk. Det er ideene hans som derimot fascinerer, framtidsvisjonene, troen på at det med lekker Bauhaus-design og enkle midler uten å være en overbelest ingeniørtype, går an å tilegne seg data og gjør den til menneskets tjener, så også musikk, telefoni og det som ganske sikkert kommer: levende bilder og film.
”Han forandret våre liv og klarte å oppnå noe som de aller færreste gjør; han forandret måten hver enkelt av oss ser verden på.” Dette var president Barack Obamas ord da meldingen om dødsfallet kom tidligere i høst. Det er ord som alle kan skrive under på.
