Nedtur

Roy Jacobsen: Ismael, 186 s., Cappelen 1998

Det er forståelig at Roy Jacobsen har behov for å skrive seg ned etter sine suksesser med Seierherrene – som uansett er en av de viktigste bøker som har kommet i Norge i den andre halvdel av dette århundret – og hans dypt personlige og følsomme biografi om Trygve Bratteli.

Men at han til de grader tar oss med på en nedtur slik han gjør med denne boka, er ikke bare skuffende. Man forventet ikke en så direkte svak og dårlig bok fra en som har vist seg til de grader å være i stand til å skrive halsbrekkende fortellinger i et berusende språk.

Det er kanskje fristende i full fart å skrible ned noen kommentarer til overvåking, gamle spøkelser og Lund-kommisjonen. Men det er ikke dermed sagt at det blir en leseverdig bok ut av det. I denne svært kortfattete og amputerte såkalte spenningsromanen fant jeg lite av Roy Jacobsen og absolutt null spenning.

Hva er det man har forlagskonsulenter til?