Alf R. Jacobsen: Mellom to onder – Olje og gass i det 21.århundret: Den vanskelige overgangen, Vega forlag 2012, 182 s.
Iherdige Alf R. Jacobsen er ute med ny bok. Denne gangen ingen thriller eller historie om den andre verdenskrig. Men en dokumentar som faktisk kan danne bakteppe for mang en thriller, eller om bakgrunnen for den tredje verdenskrig.
Han tar for seg det historiske dilemmaet Norge – og resten av verden – står overfor. Olje og gass er en kortvarig gevinst og den er i fred med å ta slutt. Samtidig øker verdens miljøproblemer katatrofalt, hovedsakelig pga. CO2- forurensningen, hvor oljen er den viktigste faktor. Om ikke kursen legges om snarlig vil katastrofen for vår klode inntreffe. Trøsten kan jo paradoksalt være at når den siste besinmotorten stanser, vil også miljøforurensningen opphøre. Men når den tid kommer er det neppe noen trøst for de aller fleste av oss.
Dilemmaet er: vi har gjennom knappe hundre år gjort oss fullstendig avhengig av olje. Energi og oppvarming, transport, elektrisitet… det er ingen ende på det. Og vi i den rike verden som faktisk går foran i et vanvittig overforbruk, har absolutt ingen rett til å nekte jordens folk, dvs. de øvrige 99 prosentene i den tredje verden, å komme ut av fattigdommen.
Norge som et av de viktigste oljeproduserende landene, har et særskilt ansvar her. Den norske oljerikdommen fikk sin storhetsperiode i 1980- og 90-årene etter at olje var påvist bare få år før dette. Allerede på begynnelsen av 2000-tallet måtte vi se i øynene at produksjonen falt og at oljefeltene var i ferd med å bli tomme.
Dette skjer også på verdensbasis. Spørsmålet er: hvor lenge har vi igjen før katatrofen er der? Alf R. Jacobsen tar utgangspunkt i begrepet peak oli, dvs. topp-punktet for oljeutvinning, og streker opp perspektivet for et fall som vil være like kort og voldsomt som oljetidas boom i starten. Dette vil ha katastrofale følger for en hel verden, man kan bare tenke seg perspektivene om tre-fire generasjoner eller litt mer.
Derfor er dette en viktig bok. For å stimulere oss til å begynne å tenke anerledes, eller kanskje også for at vi for alvor begynner å tenke etter hvor vanvittig galt vi stiller oss i den rike delen av verden, særlig her i den aller rikeste delen av den, når vi fortsatt tror at vi kan leve godt med forbrenningsmotoren og kjøre makelig fram og tilbake til jobben i ro og fred.
