Allahs sorte enker

Den unge russiske journalisten Julia Jusik, tidligere medarbeider i Komsomolskaja Pravda, drar til Tsjetsjenia og setter i gang undersøkelser helt på egen hånd. Det hun finner er sjokkerende, og boka er nå forbudt og inndratt i Russland.

For det hun kan berette om den tidligere KGB-generalen Putin og makthavernes manipulering av faktiske forhold er sjokkerende. For om det nåværende etteretningsvesenet FSB, KGBs etterfølger, ikke er direkte medansvarlige for de mange attentatene er deres rolle temmelig klar. De har vært fullt vitende om det som har foregått, kanskje endog forut for begivenhetene. De gjør ingenting for å stanse dem og sprer desinformasjon i en sky av rykter og misledende opplysninger. ‘Maskerova’-teknikken fra KGBs glansdager er lett å kjenne igjen.

Faktisk mener forfatteren at dette bevisst er med på å styrke regimet og tjener deres sak. Sammen med de vanvittige grusomhetene som begås av russiske soldater i Tsjetsjenia er det dette som slår en vestlig leser i første rekke.

Julia Jusik har hatt et annet utgangspunkt med denne boka. Hun vil vise at ‘kvinnen i sort’ slettes ikke går inn i sitt selvmordsmartyrium av fri vilje. Selv om det kan påvises at det er ofte svært unge kvinner som står bak selvmordsattentatene og sprenger seg selv i lufta, gjøres ikke dette alltid av fri vilje – som i Midt-Østen. I ni av ti tilfelle lokkes hun inn i en handling ofte påvirket av narkotika eller nedbrutt av medisiner. I nesten alle tilfellene blir hun bevisst utnyttet av de muslimske lederne. Dessuten utløses bomben på kroppen av en fjernutløser fra en mann trygt plassert i skjul.

Hun hevder også at tsjetsjenske menn er for glade i livet og seg selv til å gå inn i noe selvmordsmartyrium: “Hvorfor skulle jeg ta livet av meg? Selvmord – det er noe for dumme kvinner.” Derfor utnyttes helt unge kvinner som ofte kan få hodet helt fordreiet.

I dette leser vi den gjentagende historien om hvordan religiøst hysteri og fanatisme kan ødelegge mennesker fullstendig. Faktisk er det som å lese om Knuteby-saken på nytt. Også her i ‘siviliserte’ Norden kan vi oppleve noe tilsvarende, om en med ikke fullt så dramatiske konsekvenser.

Derfor er dette en nyttig bok for oss alle, Høybråten eller ikke.