Bank

Morten Jørgensen; Bank, 161 s. Cappelen 1998

Morten Jørgensen har skrevet en kjapp og veldreiet bok om småjapper og voldskriminalitet. Det er synd at han i dette plottet bare har nøyd seg med å delta som en kjølig registrerende forfatter – og ikke har vist vilje til å gå dypere inn i typetegning og materiale.

For selve utgangspunktet: hvordan den svake mann blir hundset og slått hånda av, burde fortjent et mer seriøst opplegg enn dette. Den ukjente helt, som vi føler med selv om forfatteren har den forferdelige uvanen med å framstille ham som skurk, er en person som fra første stund har sympatien fra oss til stede. Sine kriminelle aktiviteter og fortid til tross.

Derfor blir det et mysterium at forfatteren ikke har grepet denne gyldne sjansen til lage en fortelling med noe mer dybde i.

Settingen er der, Morten Jørgensen kan skrive drivende godt og han har en særdeles god evne til å henge ut de småjappete drittsekkene, så hvorfor har han ikke tatt seg bedre tid med det som for oss synes helt opplagt?