Ryszard Kapuscinski: Reiser med Herodot, Oversatt av Ole Michael Selberg, Aschehoug, 2006, 233 sider
Ryszard Kapuscinski vokste opp i et Polen der det var nærmest utenkelig å reise ut av landet. Det å krysse en grense ble dermed stående som noe magisk for ham. “Jeg lurte på hva man opplevde idet man krysset en grense, hva man tenkte da?” skriver han. Han var ikke først og fremst opptatt av hva som var på den andre siden, for ham kunne det gjerne være et av nabolandene. Han begynte å jobbe som journalist og luftet sin drøm for sin redaktør og i 1956 ble han som 24-åring sendt til India. Han hadde nesten ikke penger, kunne knapt et ord engelsk og opplevde en veldig ensomhet og følelse av å komme til kort. Med seg på turen hadde han Historie av Heradot. Under Indias brennende sol begynner et nært og intenst forhold mellom en mann og en bok.
Ryszard Kapuscinski kommer til å reise på kryss og tvers på jorden gjennom et langt yrkesaktivt liv med Herodot i bagasjen og bevisstheten. Herodot levde fem hundre år før vår egen tidsregning og flakket som Ryszard Kapuscinski rundt i verden. Før Herodots tid ble historien gjengitt fra generasjon til generasjon muntlig, Herodot reiser rundt i verden for å samle inn alle historier han kan få høre og skrive dem ned. Han konsentrerer seg blant annet om beretninger fra perserkrigene. Herodot er veldig bevisst at det er en tolket og farget versjon av sannheten han blir forelagt og søker å høre flere sider av samme sak.
Reiser med Herodot er en varm, reflektert og annerledes reiseskildring. Den spenner vidt både over tid og rom. Historien er aldri heseblesende spennende, men heller aldri kjedelig. Språket glir uanstrengt og stemningen er lun. Ryszard Kapuscinski driver god reklame for Historie av Herodot og jeg får virkelig lyst til å lese det klassiske verket. Jeg ønsker meg også et kart fra antikken så jeg kan følge reisene med fingeren.
