Stephen King: Hjerter i Atlantis, 541 s. Aschehoug 2000
Definitivt ingen grøsser fra Stephen King denne gangen. Denne mammutboka består av forskjellige delvis frittstående fortellinger som hver har sin egen historie. Men personene i dem har forskjellige tilknytningspunkt: som barnevenner, et semester på universitetet og i et kompani som i Vietnam ble utsatt for et bakhold av FNL-soldater.
Vi følger hovedpersonene fra 10-11 års alderen fram til de møtes i begravelsen til en barnsdomsvenn når de er over de femti. Begivenhetene de har vært gjennom skildres på en dels dramatisk måte. Vi fengsles av de individuelle historiene som er levende fortalt. Tittelen henspeiler på en farsott med kortspill på universitetet som førte flere av personene til stryk og dermed tjenstegjøring i Vietnam.
Men Stephen King er ikke den forfatteren han er hvis han ikke har lagt inn litt overjordisk uhygge. Her er det godt skjult, framstilt nærmest som marerittliknende fantasier. Det er ikke vanskelig å ane at disse fobiene godt kan oppfattes som det velfødde amerikansk samfunnets redsel for de små gule menn.
Det er Vietnam-krigen og dens uhygge det dreier seg om, hvordan siviliserte mennesker får seg til å utføre barbariske ting og sliter med de psykiske følgene av det og mer eller mindre bisarre oppførsel i alle år etter.
