Det er underlig at denne boka ikke har kommet på norsk tidligere. Den ble nemlig forfattet i USA i 1938 av Kathrine Kressman Taylor under pseudonymet Kressman Taylor. Boka er en uhyre engasjerende brevveksling, fiktiv vel og merke, mellom to venner og kollegaer. De dro begge fra Tyskland til USA etter første verdenskrig og startet en kunstforretning sammen. I 1932 drar den etniske tyskeren tilbake til Tyskland og den tyske jøden blir igjen og passer kunstforretningen.
Brevvekslingen begynner hjertelig og det dreier seg tydeligvis om et sterkt vennskap. Men, den tilbakevendte tysker blir sugd inn i nazistisk ideologi og brevvekslingen tar snart en uventet vending. Jeg synes ikke at boka mistet troverdighet selv om jeg visste at brevene var fiksjon. Jødeforfølgelser under annen verdenskrig vil for alltid være et ømfintlig tema og det er noe med den kalkulerte menneskeutrydning, enten den er manifistert i serbere, tyskere, russere eller engelskmenn, som engasjerer veldig sterkt. Kanskje nettopp fordi vi nordmenn så villig sendt ut våre jøder under annen verdenskrig og at vi i den yngre generasjonen skjemmes over en slik plett i vår nærmeste fortid.
Denne teksten fra USA i 1938 viser at man var klar over, eller i hvertfall ante, at det ville inntreffe en horribel og ubeskrivelig etnisk rensing. Så vi de samme tegnene her til lands, vi som var mye nærmere Tyskland geografisk? Neppe så klart som forfatteren av disse brevene har gjort. Brevene er velskrevne og svært elegant flettet sammen. Jeg klarte i hvertfall ikke å legge den fra meg før den var fortært, og den ga meg noe å tenke på.