Stieg Larsson: Luftslottet som sprengtes, Gyldendal 2007, 709 s.
Så er det slutt. Stieg Nilssons tre bøker om hackeren Lisbeth Salander og sitt alter ego journalist Mikael Blomkvist er sluttført med denne boka. Det er blitt tre fenomenale bøker, den største krim- og spenning-suksessen i nordisk litteratur noensinne. I Norge har han før salgstallene fra denne siste boka har begynt å melde seg solgt i over 600 000 eksemplarer.
Stieg Larsson døde i 2005 før den første boka kom ut i Sverige. Han ble knapt femti og var i Sverige kjent som redaktør for et tidsskrift som satte søkelys på høyre-ekstreme miljøer. Som mange-årig journalist behersker han skrivekunsten på en svært god måte. Den første boka starter noe famlende – i hvert fall sett i lys av de to som fulgte. Det virker som han forsøker å finne seg selv og sjangeren. Men i den andre boka slår han ut vingene for alvor. Det er blitt et mesterverk av dimensjoner, den beste spennings-boka i Sverige på årtier, ja kanskje noengang.
Den tredje og avsluttende boka starter umiddelbart der den andre slutter. Historien er ikke fullført. En nærmest død Lisbeth Salander legges inn på Sahlgrenska sykehus i Gøteborg. Hun er blitt levende begravet og har fått en kule i hodet. Mirakuløst nok overlever hun. Det er Mikael Blomkvist som fant henne og reddet henne. Han fortsetter sitt arbeid med å kartlegge hva som ligger bak disse forbrytelsene, forbereder stort oppslag i sitt tidsskrift og en aktuell bok om saken.
Lisbeth Salander-saken har sprengstoff i seg til å ryste Sverige. Derfor har stats- og justisminister biroller i denne avsluttende handlingen. Oppklaringen finner sted i form av et tre hundre-siders credo som må leses som en avslutning på alle tre bøkene. For de hører sammen.
Dette er mest boka om Lisbeth Salander. I mesteparten av boka er hun låst inne og bundet til senga på sykehuset. Utenfor opererer Blomkvist og motstanderne, klikken av folk innen sikkerhetspolitiet som har etablert seg som et eget organ høyt hevet over lov og orden og som forsøker det de kan for å ta has på Blomkvist og Salander.
Boka er blottet for action. Det er i høyeste grad en intellektuell form for spenningsbok vi har foran oss. Men boka er likevel ulidelig spennende. Det er garantert at de siste noen og hundre sidene går som en røyk. Stieg Larsson skriver eksepsjonelt godt. Han gir tankestoffet en utforming som lenker deg fast til sidene fra første stund av. Bare i de få action-scenene i boka ser vi at han snubler litt. Her er Guillous James Bond-helt Hamilton og middelalderridder Arn atskillig mer virksomme og effektive.
Men det er nettopp det at Stieg Larsson ikke er samme action-forfatter som Jan Guillou som gjør at han er så besnærende og fascinerende. De to kan uten tvil sammenliknes. Begge har brodd rettet mot det samme miljøet, de høyre-ekstreme kreftene representert ved sikkerhetspolitiet. Jan Guillou skrev ut fra levende og ekte erfaringer. Han ble selv fengslet for at han avslørte IB-affæren på 1970-tallet og måtte sone fordi han brukte sin ytringsfrihet som journalist i et land som mener seg å være demokratisk. Stieg Larsson refererer til Gullous avsløringer i sin siste bok. Men han er atskillig mer virkelighetsnær enn Guillou. Typene er ikke så grovtegnet og endimensjonale. Bokas credo, de siste tre hundre sidene, kan også faktisk leses som et forsvar for sikkerhetspolitiet. Her står kampen mellom det gode og det onde hvor sikkerhetspolitiet er på begge sider. Selvfølgelig seirer det gode.
Det er ingen bok med intens spenning som bygges opp mot de siste siders avsløringer. Credoet – de siste tre hundre sidene – er faktisk en slags nedskriving hvor det dreier seg om hvordan de gode kreftene tar den etterlengtede innersvingen på de onde. Merkelig er det å lese framstillingen av motstanderne. De er dels eldre og svært syke folk, mentalt som fysisk. Som skramlete skjellett faller de ut av skapene.
Stieg Larsson har mer på tapetet enn å henge ut de antidemokratiske og eferpeistiske kreftene i svensk sikkerhetspoliti. Han har et engasjement for den uretten som statlig makt utøver. I dette tilfelle er det barnevernet. Selv om plottet sikkert er fiktivt nok er sannsynligheten for at tilsvarende skjer ikke langt borte. Bare nyhetene det siste døgnet her hjemme i Norge bekrefter dette.
Boka er Lisbeth Salanders historie i første rekke. Den spebygde og vesle jenta – som i Norge ville vært en Blitz’er – har vært utsatt for overgrep helt fra barndommen av. Dette har gitt henne en trass og en standhaftighet som er uovertruffen. Hun er blitt en data-hacker av ypperste klasse. Sine eminente kunnskaper får hun også bruk for i denne avsluttende handlingen.
Med disse tre bøkene er Stieg Larssons livsverk fullført. Innspillingen av den første filmen basert på hans bøker er umiddelbart forestående. Årets suksess i bokhøsten er fra i dag av et faktum. Løp og kjøp!
