Dennis Lehane: Forsvunnet i natten , (Gone, Baby, Gone), Cappelen 2006 472 s.
Handlingen finner sted på USA’s østkyst, i området rundt Boston. Det er en atmosfære av skodde, mørke netter og uoppklarlighet over denne historien.
Om det ikke er omstendlig engelsk krim, er i hvert fall den ytre settingen ikke ulik. Men personene i handlingen er amerikanske så godt som noen, det er tøffe menn (og kvinner) på barer, privatdetektiver, politi-boys og narkomane sosial-kasus. Med den lille vrien at historien gjør en aldri så liten sving på den tradisjonelt lykkelige slutten og gjør de tilsynelatende hardbalne skurkene til avgjort sympatiske mennesker med menneskelige trekk.
Men før den tid må vi gjennom atskillig sider med handling i boston’sk tåke. Det skjer noe hele tiden, noe åpenbart på det ytre plan, annet mere underforliggende og mystisk, men barene og atmosfæren der er umiskjennelig så amerikansk, kaldt og jævlig det kan bli på slike steder, de firkanthuggete menneskene inkludert.
Klisjeene og action-scenene opptrer merkelig ubesværet med mindre minnesverdige øyeblikk i denne historien. Det virker som om forfatteren skal strø dem ut på demokratisk vis med de mest banale øyeblikk i hovedpersonenes liv, som å elske med beinet i gips.
Selvfølgelig skal en ikke bli noe særlig kjent med personene i en skikkelig krim-action-fortelling. Det som fester seg er skildringen av østkyst-klimaet, skodda og som sagt den noe overraskende vendingen på slutten. Mer enn brukbar påskekrim.
