Sara Lidman: Uskyldens Øyeblikk, 200 s. Gyldendal 2001
Det er ikke bare å leve.
Handlingen i denne boken utspiller seg i Sverige, i gamle dager, nærmere bestemt Norrland. Den tar utgangspunktet i familien til Isak Mårten, som er faren. Historien starter med at Hallvar, sønnen, faller fra trappestigen, for så å få et defekt bein da familien ikke har penger til lege. Rundt den samme tiden får Hallvar og Marta en søster, Nanna, en jente som innledningsvis i boken forteller at hun har sett seg ut nettopp Isak Mårten som sin far. I det samme huset bor også farmoren og de to brødrene til Isak, Amos og Love. Senere blir jenta Pirkko innlemmet i familien. Nilla ble nemlig med barn med Ture, som “sverget seg fri fra Nillas løsunge og reiste til Amerika…” Pirkko var et uønsket barn, som siden moren også dro over sjøen, ble berget av Isak Mårten som tok henne med hjem til sine egne.
Familien sliter med gjeld de så vidt klarer å betale rentene på, vann og mat rekker nesten ikke til den store familien. Mamma Rønnog er streng, hun er den som tukter barna med lugging og slag. Hallvar prøver ofte å få mamma til å le med sine ablegøyer, men det er sjelden han får lønn for strevet. Rønnog sliter, hun har ikke overskudd og råd til å være blid. Det er vel dette sinne som gjør at hun i det hele tatt orker å leve.
Å si at dette er en lettlest bok vil ikke være noe annet en stor løgn. Man føler ofte for å lese sider flere ganger, men ofte gjør ikke det fortellingen mer forståelig. Når man skal lese denne boken må man finne frem en god porsjon tålmodighet, samt å glemme alt man har lært om grammatikk. Det er rett og slett en rotete bok, som jeg til tider ble irritert av å lese.
