Machiavelli: Fyrsten, Kagge forlag 2007, 150 s.
 Den norske nyutgaven av dette klassiske skriftet er gitt et løvehode på omslaget. Er det for å minne oss om løvene foran Stortinget, de som har gitt den lille kneika sitt navn?
Fyrsten har tidligere foreligget på norsk i tre forskjellige utgaver. Denne nye utgaven er gitt ny oversetting og språklig bearbeidelse av Trond Berg Eriksen. Boken er også forsynt med en lengre innledning av ham. Uansett løver og hentydninger til våre hjemlige politikere eller ikke er dette klassisk lesning. En kommer ikke utenom det lille skriftet enten det dreier seg om politisk historie, militærstrategi eller statsvitenskap. Trond Berg Eriksen hevder også at skriftet er blitt populært hos enkelte ny-feministiske grupper i USA. En kan ikke forstå statsmannskunst og det å manøvrere som politiker uten å kjenne grunnreglene hos Machiavelli. Rått og brutalt kanskje for vår tids øyne, men i grunntrekkene er det nok fremdeles slik. Han skrev dette skriftet i Firenze på begynnelsen av 1500-tallet. Det er rett og slett en lærebok i statsmannskunst, hvordan den tids statsledere – fyrsten – skal oppføre seg for å holde seg ved makten. Det er på ingen måte noen utgreiing om demokratisk statsmannskunst, tvert imot er dette et skrift som viser hvordan en kan oppnå makt og beholde den. Sånn sett sier det også mye om hvordan man kan holde hodet løftet i dagens organisasjonsverden. De siste hundre årene har demokratiske prinsipper blitt mer eller mindre rådende i store deler av vår verden. Det er derfor vi ikke helt forstår alle våre nye landsmenn når de kommer rett fra andre forhold til oss – eller rettere, at de ikke kan forstå oss eller mener vår måte å tenke på er uten ære. Machiavelli sier mye om dette, om enn ikke ut fra samme situasjon. Det er merkelig å se at verden egentlig ikke forandrer seg stort gjennom hundreårene. |
