En skitten engel

Henning Mankell: Minnet om en skitten engel, Gyldendal norsk forlag 2011, 363 s.

Det er ikke mye man vet om den personen Hanning Mankell har bygget sine nye bok over. Men det kan fastslås at det levde en svensk kvinne i den største byen i det som tidligere var Mosambique som innehaver av en bordell. Hun betalte skatt til de portugisiske kolonimyndighetene og etter størrelsen av denne å dømme måtte hun sitte svært godt i det. Ellers vet man intet.

Henning Mankell har brukt dette som utgangspunkt for denne bokas fortelling. Alt det vi leser er selvfølgelig fiksjon, det er dikterisk anrettet – og anrettet godt. Det tok ikke mange sidene før jeg var helt fengslet av denne boka og den historien han legger opp.

Det er et oppgjør med kolonitiden Henning Mankell vil behandle, det hvite menneskets urett mot en hel verdensdel og det tenkesettet som avleiret seg i sinnene til undertrykkerne. Rått og brutalt er det slik Henning Mankell framstiller det, men boka har så absolutt også sine lysere sider i persontegningen av denne kvinnen.

Forfatteren lar henne vokse opp i fattige kår på landsbygda i Sverige på slutten av 1800-tallet. Og han lar henne forsvinne i det mørke Afrika uten å etterlate seg noen som helst spor. Fortellingen underveis er fengslende og har sine absolutt dramatiske øyeblikk.

Jeg likte denne boka. Først og fremst for dens usminkete oppgjør med kolonialismen og den hvite manns tankegang.