Ian McEwan: Lørdag (Saturday), Gyldendal 2005, 271 s.
Henry Perowne er en vellykket kirurg. Han våkner en tidlig lørdags morgen og observerer et fly med brennende motor lavt over London. Tankene går straks mot 11. september. Men de tidlige nyhetene beroliger. Det var bare et russisk transportfly som foretok heldig nødlanding på Heathrow.
Vi følger ham gjennom dette døgnet. Grunntonen er slått fast, på gatene utenfor er folk i ferd med å samle seg til den største demonstrasjonen i britisk historie. Også tankene om den kommende Irak-krigen leder oss hen til å tenke på terrorisme og ulykker.
Senere på dagen følger vi ham under hans squash-parti med en kollega og til familiemiddagen. Men under overflaten truer katastrofen, det er lite som skiller oss fra liv og død, et faktum familien familien brått står overfor i sin tilsynelatende idyll.
Dette er en slags eksistensialistisk roman. Vekten ligger på det ytre, skildringen av det vellykkete småborgerskapet og deres liv, Henry Perowne’s tanker, små og store refleksjoner og begivenheter. Men vi balanserer på en knivsegg, ulykken kan uten forvarsel være der. Boka dirrer av en undertone hvor det tilsynelatende perfekte og lykkelige brått kan snues om.
Lørdag er blitt en bestselger i Storbritannia og USA. Den er skrevet på en måte som skaper meditativ ettertenksomhet hos leseren. Den mørke verden er ikke lenger unna enn at vi stadig minnes om den.
