Kristian Meisingset: Kulturbløffen, Cappelen-Damm 2013, 180 s.
I sitt lang-essay Kulturbløffen får Kristian Meisingset sagt at kunst ikke skal være ‘demokratisk’ (når har den vært det?) og at kunst og kultur fortsatt er klassedelt i og med at den tilsynelatende engasjerer bare en liten del av befolkningen. Man skal gjerne betale i dyre dommer for å oppleve kunst og kultur. Det er vi hjertens enige i, det skal koste samfunnet noe med verdifull kultur, for noe som gjør livet rikere.
Men underforstått, for de bedre bemidlete, er derimot noe som vi ikke kan gi vår tilslutning til. De avgjørende faktorer som lommebok og manerer som viser at man er vokst opp i et møblert hjem skal ikke være inngangsbilletten til teater og opera.
Han liker ikke vårt egalitære samfunn og mener dette har rammet kulturlivet. De politiske målsetninger om kulturen for alle som har styrt vår kulturpolitikk helt siden femtiårene vender han ryggen til samtidig som han mener det er en bløff. Men selve grunnlaget for sitt angrep tar han seg ikke tid til å belyse. Egalitært er likesom noe som pr. definisjon i hans øyne er foraktfullt. Hva denne likheten går ut på, hvorfor vi har den og hvordan denne skiller oss og de øvrige nordiske landene fra resten av verden tar han seg ikke bryet verdt å si noe om. Vi for vår del er hjertens glade for at vi fortsatt ikke har adelsskap i landet.
Dermed blir hans ytringer noe jeg har vanskeligheter for å ta helt alvorlig. For å stille det på spissen kan det minne om erke-konservativt sludder om at det skal være forskjell på folk. Visst kunne man være langt på vei enig i mange av hans enkeltpåstander men går man enkelttifellene nøyere etter i sømmene og ser på grunnlaget for dem, faller det hele sammen.
Det virker som om forfatteren i det skriver om kunsten og de ulike prosjektene han tar for seg, inntar betrakterens synspunkt. Han er ikke involvert eller engasjert. Derfor blir det noe opphøyet over det, noe fjernt og eksklusivt.
Han liker ikke samfunnets egalitære status. Derfor: tilbake til skillene, til forskjellene! Vekk med dette tullet fra den franske revolusjon om likhet!
Det er forfriskende med meninger og det kan være vært nyttig at noen tar seg tid til å belyse våre inngrodde myter. Jeg for min del er glad for at vi eksempelvis har Europas flotteste operahus – et kulturhus for opera, balletter, konserter og annet – og at dette nettopp har oppstått på grunnlag av at flest mulig skal kunne ta del i det som foregå der. Noe som også skjer! Den fantastiske publikumsoppslutningen i Bjørvika bør være det beste bevis mot hans argumenter.
