Tverrsnitt i Nietzsches liv i skrift

Melberg tar særlig opp det at tenkeren har blitt stående som en antikrist og immoralist. Imidlertid filosoferte Nietzsche om et evig liv i form av en evig gjenkomst, og var heller ikke fjern for en friere livsdimensjon. Det var tenkningen som kunne redde mennesket ut av en repetitiv krise, hevdet han. Derav ble det å danne motpress betraktet som filosofens fremste dyd.

For å se sammenheng i Nietzsches forfatterskap tar Melberg både etterlatte notater og aktuell korrespondanse i betraktning. Dette leses side om side med de offisielle verkene, hvilket gir et mer dynamisk bilde av tyskerens skrivevirksomhet. Nietzsche skrev nettopp prosessuelt heller enn metodisk; han var en nihilist om ville finne vei blant usikkerhetsmomentene.

Melbergs framstilling er basert på nylesning, presisering og perspektivering. Sjangeren er det lange essay, og diskusjonen av forskjellige innflytelsesrike passasjer i Nietzsches tekstunivers er det sentrale. Forfatteren sier selv at han har brukt tverrsnitt i forfatterskapet som leseobjekt, og dette grepet kan virke relativtoppklarende på en tekstualitet som får betegnelsen labyrintisk.

Resultatet er ikke så mye en guide eller introduksjon til Nietzsche-lesning. Heller utlegges det kritiske analyser av tankeverdenen. Den aktive fortolkningen gjøres med hang til litteraturvitenskapelige metoder. Et fullt utbytte av Melbergs lesning krever nok nærmere kjennskap til analysetekstene. Men boka består som sagt av tverrsnitt og kan gi et visst helhetsinntrykk.

Fortolkeren forsøker å se både bakgrunnen og forgrunnen i Nietzsches filosofiske “scenografi”. Slik unngår han opplagte fallgruver. Men nyanseringen byr også på det problem at Melberg noen ganger henger seg litt for mye opp i hypotetiske detaljer. Dette sammen med enkelte tendenser til fremmedordkløveri kan gi boka et noe kokett preg, hvilket forteller om et uklart standpunkt.

Men på den andre siden er den faglig funderte nærlesningen noe å strekke tanken etter. Nietzsche var dessuten opptatt av detaljer i sin selvsensur, en aktivitet som gav et grunnlag for det som nå kan betraktes som hans helhetlige filosofi. Og de gangene Melberg synes vel introvert, er det sannsynlig at han prøver å videreføre Nietzscheog gi rom til tankeeksperimenteringen og det ukjente.

Det viktigste denne boka gjør, er å problematisere flere av de mytene som er bygget på en noe skjødesløs behandling av Nietzsches ettermæle, og som har blitt utnyttet politisk. Melberg avdramatiserer disse for å la Nietzsche tre fram som en livsbejaende, menneskekjær og vidsynt filosof. Imidlertid skriver han også om en asket, men dette knytter seg mest til en privat arbeidsmoral.