Kate Moses: Overvintring, Gyldendal 2004 333 s.
Våren 1962 har Sylvia Plath og Ted Hughes vært gift i seks år. De bor med sine to små barn i et falleferdig hus i Devon. Sylvia, ennå ikke tretti år gammel, jobber i hagen og forsøker samtidig å gjøre huset til et hjem. Sylvia og Ted veksler på barnepasset, slik at de begge får tid til å skrive.
Sommeren 1962 blir Teds utroskap kjent. Utpå høsten er ekteskapet over. Og innen vinteren tar Sylvia med seg barna og flytter fra Devon til London.
Det var denne høsten, da hun var på sitt mest depressive, at kreativiteten blomstret. Og hun skrev diktene som ble kjent som diktsamlingen Ariel.
Boken er nettopp basert på denne diktsamlingen, og tittelen, Overvintring, er hentet derfra. De 41 diktene i samlingen har gitt titler til bokens 41 kapitler. Og rekkefølgen er nettopp slik Plath opprinnelig ønsket diktene publisert.
I februar 1963 slo hun på gasskomfyren, og tok sitt eget liv. Tretti år gammel.
Boken er skrevet som om en båndopptaker var plassert i Plaths sinn. Historien ligner svært en dagbokfortelling, men den er skrevet i tredje person. Vi følger Sylvia Plath i hennes livs mest intense periode, de fire siste månedene av hennes liv. Hun er en intens kunstner, men også en barnekjær og huslig kvinne. Som leser blir man trukket inn i hennes daglige liv, sterkt preget av depresjon og fortvilt tankegang. Hun plages av søvnløshet. Hun plages av sjalusi. Hun kjemper mot demoner. Og man føler sterkt hennes desperate fortvilelse.
Jeg syntes synd på henne, og følte med henne. Og jeg skulle så gjerne ha støttet og hjulpet henne. Men det var umulig. Og det fikk meg til å føle meg maktesløs.
Jeg hadde ikke engang hørt om Sylvia Plath før jeg leste denne boken. Og hadde heller ikke kjennskap til diktene hennes. Og det var synd, for min opplevelse av denne boken ville da trolig økt. Dette er nok en bok for hennes tilhengere.
