Harry Mulisch: Prosedyren, Cappelen 2002 230 s.
Praha på 1500-tallet:
Keiseren omgir seg med en stadig økende skare av vitenskapsmenn, alkymister og astrologer.
En kveld blir sjefsrabbineren i Prahas ghetto tilkalt. Keiseren pålegger han å lage en golem. Sjefsrabbineren må sette i gang dette gudløse prosjektet, som ender med død og tragedie, og som er en ouverture til denne romanens egentlige historie.
Victor Werker er forsker på DNA- strukturer og molekylær informasjon. Han er først og fremst kjent som skaperen av eobionten, en levende organisme skapt av død materie.
Det er ikke få som vil denne moderne golemens far til livs, men Victor har andre ting og tenke på. Forholdet hans er gått over styr. Kan han klare å vinne Clara tilbake? Og kommer han til å få Nobel prisen i år?
Han legger igjen en beskjed på svareren til Clara, men angrer seg og ringer opp igjen. Da overhører han planleggingen av et mord. Han prøver å melde fra til politiet, men han vet jo ikke hvem som skal drepes hvor og av hvem. De kan derfor ikke hjelpe ham.
Victor drar derfor selv ut på morderjakt, med mobilen i lomma, for det kan jo hende Clara ringer – eller Den svenske Nobelkommiteèn.
Harry Mulisch er en av Nederlands mest feirede forfattere, med 18 romaner bak seg. Han har vært tidsskriftredaktør for tre magasiner og utgitt sakprosa om temaene teater og filosofi. På norsk er tidligere utgitt Brudesengen av sten 1961 og Attentatet i 1986. Prosedyren er oversatt til ti språk.
Prosedyren er en historie om å overskride grenser, om hva som driver oss og om vår evne til å elske. Den er rasende godt skrevet, morsom, underholdene, og lærerik.
Det er en fryd å lese når Mulisch øser av sine kunnskaper,
uansett om det gjelder det jødiske alfabetet, eller om det dreier seg om sorgreaksjoner eller vitenskapelige triumfer.
En stor forfatter som fortjener sin store leseskare.
Anbefales!
