Håkan Nesser: Carambole, Gyldendal 2001 278 s.
En mann har vært ute med kolleger og tatt seg noen drinker. Han kjører hjem, mer beruset enn han var klar over. Ulykken skjer; han kjører i hjel en ung gutt. Det er midt på natten, en øde vei, ingen vitner. Han lar gutten ligge og drar.
Så kommer brevet. Han er observert. Noen vet han er drapsmann og vil ha penger for å tie.
Dette er innledningen til det som ender opp med en rekke mord som tilsynelatende ikke har noe med hverandre å gjøre.
Sønnen til førstebetjenten Van Veeteren blir funnet drept. Det samme blir en ung sykepleier.
Fremgangsmåten kan vitne om samme morder, men hva er bindeleddet?
Håkan Nesser har hatt stor suksess i Sverige med sine bøker om førstebetjent Van Veeteren. Han fikk i 1993 Svenska Deckarakademins debutantpris for den første boka i serien. De følgende fire ble alle nominert til “Årets besta svenska deckare“, og to av dem, Borkmanns punkt og Kvinnen med fødselsmerket vant.
Denne boka Carambole ble kåret til beste skandinaviske kriminalroman i 1999.
Nesser har her levert en elegant krimfortelling.
Han veksler mellom å la morderen fortelle, og lar leseren forbli nysgjerrig på hvem det er nesten helt til slutt. Begynnelsen av boka har nesten noe “Columbo“-aktig over deg, i og med at vi får drapene først, og vi vet hva som skjedde, før politiet kommer inn i bildet.
Det er spennende fra første side; hvem er morderen, hvem er utpresseren og hvem av dem vinner?
Eller klarer politiet å finne sammenhengen før det er for sent?
Romanen er elegant komponert, og historien er spennende.
Anbefales!
|