Sidsel Marie Nilsen: Helst mot urolig vær, Teatermannen Hans Jacob Nilsen, Aschehoug, 320 s.
Sissel Marie Nilsen har skrevet historien om sin far, skuespilleren, instruktøren og teatersjefen Hans Jacob Nilsen. I utgangspunktet kan dette virke som et dristig foretagende: boka tar mål av seg til å berette historien om denne helt sentrale teaterpersonligheten i Norge. Men er forfatteren i stand til å få avstand nok fra stoffet? Når er hun fortelleren – og når er hun datteren?
Forfatteren kommer svært pent fra det. Jeg synes det forsterker historien at hun er i stand til å utfylle den med sitt personlige nærvær. Hun eier tilstrekkelig avstand til stoffet til at det er mulig å få glimt inn i personligheten, også skyggesidene.
Hans Jacob Nilsen var en sentral skikkelse i norsk teater, først som skuespiller og siden som instruktør og teatersjef ved Det Norske Teateret og Den Nationale Scene. Han ble den første og eneste teatersjefen ved Folketeateret, som siden gikk inn i Oslo Nye Teater og overlot scene og sal til Den Norske Opera.
På 1930-tallet ble han legendarisk og beryktet for sine Nordal Grieg-oppsetninger i Bergen. Det bergenske borgerskapet likte på ingen måte avkledningen av rederstanden i Vår ære og vår makt som han satte opp som teatersjef. Også en rekke andre stykker av den unge radikale dramatikeren ble ført opp i Bergen under hans sjefstid.
For ettertiden huskes han best for den realistiske versjonen av Peer Gynt på Det Norske Teateret rett etter krigen der Harald Sæverud skrev ny musikk for å markere avstand til Grieg og nasjonalromantikken. Også hans rollefortolkning av Hamlet – oppført blant annet på Kronborg Slott i Helsingør – vil bli husket.
Hans Jacob Nilsen er en ruvende personlighet i norsk teaterhistorie. Fra han markerte seg som skuespiller i Trondheim på 1920-tallet til hans Othello på Folketeateret i 1955, var han sentral som skuespiller og instruktør – og senere som teatersjef. Derfor er denne boka et viktig stykke norsk teaterhistorie.
Den er godt fortalt og utmerket skrevet. Av og til kunne vi ønsket oss noe mer og utfyllende. Sidsel Marie Nilsen drøfter i svært liten grad de problemstillingene som blir tatt opp i boka. Vi kunne ønsket mer fordyping enkelte steder, ikke minst fordi mange av konfliktene som faren var involvert i for en stor del er gyldige den dag i dag.
Hun har ellers hoppet over alle de morsomme historiene og episodene fra Peer Gynt-turneen i Tyskland, og dette savner vi. Her kunne vi få belyst noe av det miljøet som er så fascinerende ved teateret: leken, improvisasjonen, øyeblikkene som svinger mellom alvor og skjemt, død og liv.
Likefullt er dette en velskrevet og meget god innføring i teatermannen Hans Jacob Nilsens liv og gjerning. Det er en sentral fortelling om viktige sider ved norsk teater i en periode som spenner over 35 år. Dermed er den ikke til å komme utenom.
