Klaus Hagerup og Nils Nordberg: Siste akt, Gyldendal 2007, 329 s.
Klaus Hagerup og Nils Nordberg har skrevet krim sammen. Resultatet er blitt en fortelling som binder sammen prøvene på Hamlet med en tragisk familiekonflikt. Den absolutte styrken ved denne boka er at krimbokas plott kobles sammen med Shakespeare’s fortelling om den ‘gale’ prisen av Danmark og intrigene og konstellasjonene ved Kronborg slott.
De to 60-åringene har aldri skrevet krim før. Så hvorfor ikke? Nå gjør de det riktignok sammen, men vi kan godt anbefale at de tør å ta skrittet fullt ut hver for seg og tør å stå fram med helt egne produkter. For dette gir mersmak! Det er en vellykket krimdebut.
Erfaring har de nok av – som henholdsvis skuespiller, instruktør og forfatter. De kjenner miljøene og har nok erfaring å ta av. Perlene og karrikaturene kan ligge beleilig ferdig servert og fristelsene kan være mange. Men det står dem til stor ære at de har valgt å unngå de største fellene her. For skildringen av miljøet i og rundt Nationaltheatret og Radioteatret er gjort med forsiktig hånd. Noen kan nok kjenne seg igjen, men forfatterne har vært dyktige til å kamuflere de groveste karrikaturene. Men det er klart at det unngås ikke å komme med den gjentatte myten om at skuespillere – som billedkunstnere og kunstnere fleset – er (litt?) gale og dypt selvsentrerte, totalt ribbet for empati og medfølelse.
Hovedpersonen Niklas Harber er kjent for hele Norge som politimann i en TV-serie. Han starter på prøvene i Nationaltheatrets nye oppsetning av Hamlet. Raskt baller det på seg med intriger blant de medvirkende i oppsetningen som kan være det tidligere danske hoffet verdig. Som spenningsbøker flest har fortellingen en aksellerende kurve mot slutten. Midtveis kan det faktisk føles noe langtekkelig å lese om skuespillernes divanykker.
Dette er en krim som er lykkelig befridd for vold og action. Judoeksepert Hagerup faller ikke for eget grep med å ta sine kunnskaper i bruk. Faktisk låner forfatterne av Agathe Christies måte å bygge opp en fortelling på. Her er alle ingredienser inkludert med et gammlet tåkefylt spøkelses’slott’ og en avsluttende scene med de fleste involverte.
Det innføres et eget poeng med Niklas Harbers kone som er utenlandsreisende med uvandte avbrytelser på mobiltelefonen i ‘klesbutikken’. Men dette er poenger vi kanskje får se virkelig utnyttet i en av Klaus Hagerups framtidige humoristiske bøker?
