Gert Nygårdshaug: Fortellerens marked, Cappelen Damm 2008 444 s.
Egentlig er dette en fri oppfølger av Prost Gotvins Geometri (1998). Forfatteren sier at han ble betydelig forsinket i arbeidet med denne andre boka da han først ville gjøre ferdig sin krimserie i planlagte ti bind. Dernest så han i mellomtiden at andre, og her sikter han særlig til Dan Brown’s gedigne verdenssuksess Da Vinci-koden, alt hadde forsynt seg av det tenkte emnet og han nølte lenge før han satte i gang.
Gert Nygårdshaug har rett i sin vurdering at det skader ikke at to bøker har nært beslektede temaer til behandling. Faktisk fant jeg lite i denne boka som tråkker Dan Brown’s metafysiske spenningsbok, eller -bøker, i næringen. Gert Nygårdshaug har en grublende og dels natur-romantisk form som er helt fjern fra Dan Brown’s usannsynlige spenningskrim med heltetegninger i grovt svart/hvitt.
Gert Nygårdshaug vil drøfte. Han ønsker ikke å lage en spenningsroman. Knapt er det en roman i det hele tatt, mesteparten av boka er drøfting av hva som skjedde umiddelbart etter korsfestelsen noen få tiår etter år null. Ble Jesus virkelig korsfestet? Er hele historien om oppstandelsen et bedrag for rett og slett å konstruere opp en religion med grunnlag overnaturlige hendelser for at folk skal ha noe å tro på? I denne drøftingen lar forfatteren oss følge slektslinjer to tusen år tilbake i tiden.
Gert Nygårdshaug mener ganske enkelt at det er lite i prinsippet som skiller islamittiske selvmordsbomber fra norske kristne stortingsrepresentanter som går rundt med et tungt kors i sentrumsgatene. For han står det klinkende klart fast at kristendommen, såvel som jødedom og islam, bygger på primitive forestillinger som fornekter vitenskapelige fakta framfor en blind gudstro med bakgrunn i mørke middelalderforestillinger. Selv dyrene kan ha klarere oppfatning av verden rundt seg enn enkelte dypt fundamentalistiske mennesker. Det å foreta selvpining, drikke symbolsk blod, piske seg eller skjære av seg viktige deler av kroppen oppfattes rett og slett som primitiv og mørk middelalder.
Forfatteren mener at det som er ille er at dette gjennom mange tusen år har forårsaket ufattelige lidelser for verdens folk. Det er nok å vise til inkvisisjonens pinsler og korstogene. I dag har vi selvmordsbombere, murer i Midt-Østen og amerikansk teknologi. Dette poenget hopper den gamle Klassekampen-selger Gert Nygårdshaug behendig over, kanskje er det tema for en tredje oppfølger? I hvert fall er det noe vi ikke kommer utenom. Hvordan kan en bortgjemt skjegget nomade i en fjellhule stå for avanserte angrep mot den mest teknologiske framskredne nasjonen i verden som vi opplevde 11.9.? Mens de selv har avslørt seg ved å grovmanipulere med presidentvalg slik at den med minst stemmer – den ‘kristne’ fundamentalisten – blir valgt? En stor del av den amerikanske befolkningen tror ikke på de offisielle forklaringene og bare framferden i Midt-Østen (olje) og Afganistan (narkotika) viser at sannheten nok kan være en langt annen enn den vi ønsker å feste lit til.
Men Gert Nygårdshaug har foreløpig ikke slike spenstige konspirative ambisjoner. Han innskrenker seg til å forsøke å slå hull på mytene som er skapt etter den palestinske freds- og menneskekjærlighetsforkynneren Joshua Ben Youssef, den fromme jøden av Davids ætt, og hvordan den vestlige verden trengte en passende religion med overnaturlige (innlagte eller konstruerte) hendelser.
Dette er knapt en bok i vanlig romans form. Det er en drøfting. Slik sett setter den i gang nyttige tankeprosesser. Men Gert Nygårdshaug har kledd sine tanker i en ramme av en slags ytre handling. Her er Østerdalsbygda hans med sitt harr-fiske og eventyrlige miljø av frodige mennesker og herlig natur sentralt. Små sidehistorier, som den om golfbanen, skaper tidvis morsomt liv. Men denne rammen står ikke helt til de tildels innviklete drøftingene og slektslinjene han legger opp til. En enkelt scene fungerer imidlertid faktisk ganske godt, han møter bygdas prest på en skitur oppe på høyfjellet og de har en grundig samtale om menneskets og religionens eksistens over en appelsin og Kvikk-lunch.
God mat og utmerket vin er det mye av i Gert Nygårdshaugs bøker. Også i denne.
Det er ikke bare kristendommen han vil til livs. Også islam og jødedommen får sine pass påskrevet. Han mener det samme om religioners fundamentalisme uansett hva de kaller seg.
Dette er det fortjenestefulle ved Gert Nygårdshaugs nye bok. Han vil kaste lys over et område som selv i ‘kunnskapens’ og den ‘opplyste tid’ fremdeles er omgitt av mørke.
