William Landay: Til Jacobs forsvar. Cappelen-Damm 2014, 358 s.
Dette er en helt uvanlig bok til krim-fortelling å være. Jeg vil ikke si at den er drivendes godt skrevet eller at spenningen er på topp hele veien. Her er det mye å trekke. Men boka har kvaliteter på et helt annet plan.
For det første bryter fortellingen med klisjeeen svart-hvitt. Du blandes snarere inn i en historie hvor vandte forrestillinger om hvordan en krimbok skal være snues på hodet. Dernest tar boka for seg en nærmest ibsen’sk drøfting om skyld og skam og en families ansvar for sin slekt. Det er nesten så du fornemmer Gengangere blåse over sidene.
Det er dette som gjør boka så unik. Bokas jeg-person er statsadvokat hvor det viser seg at den saken han har il behandling omfatter et mord hvor indisiene mer og mer peker mot hans egen sønn Jacob som den skyldige. Bokas handling foregår mye i rettssalen før den aller siste delen av handlingen foretar den vendingen som gjør denne boka så enestående. Men handlingen gjør også hopp til korte innsmett fra jeg-personens egen familie, hans bakgrunn og forfedre.
Jeg ville gitt topp karakterer hvis hele boka hadde stått til troendes. Men de mange hundre sidene med rettsforhandlinger er dessverre ikke altfor fengslende lesning. Og forfatteren makter ikke helt ettter min mening å trenge dypt og bitende nok ned i temaet som er bærebjelken i hele boka: skyld og skam for hva våre forgjengere føres med seg av ugjerninger og vold.
Men uansett er det en sterkt uvanlig krimbok som tar deg med sitt originale plott.
Derfor er den absolutt verdt å få med seg!
