Anders Odden: Piratliv – musikkbransjen backstage, Juritzen forlag 2011 294 s.
Det lyser klart gjennom linjene: forlaget nærmest lover friske avsløringer fra en rockebransje som sannelig har nok av skandaler fra før. Og attpåtil fra den delen av rocken som har sitt mørkeste og dystreste rykte: metal rock.
Men det er ikke en slik bok Anders Odden har skrevet. Dette er en dønn ærlig og svært ordentlig – for å si det slik – bok (og jeg håper det ikke ødelegger for metall-rock gitaristen at han får merkelappen ‘ordentlig’ på seg) om metal-musikken i Norge og tidene fra 90-tallet og fram til i dag. Selvfølgelig er det fester og vi frydes over morsomme opplevelser og karakteristikker som stundom er glitrende gjort. Men som i den andre rockebiografien i høst om Åge Aleksandersen, er det ikke dette du fester deg ved. Snarere er det en ærlig og åpen vilje til å beskrive miljøet og bransjen. Du blir svært mye klokere av å lese dette, og kanskje også befridd for noen fordommer mot den mørke musikksjangeren.
Her er ingen sensasjonelle avsløringer, ingen skandaler eller naken-bading. Det er nesten for pent og pyntelig. Men boka gir innsikt, jeg lærte mye av å lese den og forfatteren gjør musikken sin interessant. Det trengs, for den sjangeren han opptrer i, har ikke akkurat førsteplassen på radio-avspillingene, for å si det slik.
Dessuten er det morsomt og godt skrevet. Du har ingen kjedelige øyeblikk og den er herlig fri for navlebeskuelse og ego-triper. Som det sannelig ikke er lite av i denne bransjen!
Anders Odden er en sentral person i norsk metall rock. Han har gjennom årene spilt i en rekke grupper og har også tildels markert seg internasjonalt. Dessuten har han vært svært aktiv i musikkbransjens organisasjoner og kjenner dette miljøet ut og inn.
Du merker at denne boka er skrevet i etapper. Det kan være en svakhet fordi du ser at fokus dreier seg. Klart mest fengslende er den delen som over fire år dreier seg om etableringen av det nåværende bandet med Hans-Erik Dyvik Husby, Doctor Midnight and the Mercy Cult og alt strevet med å kommunisere seg i mellom spredt over hele kloden som de var midt mellom teaterspill, filminnspillinger og tilsvarende lanseringer, strevet med å finne navn og ikke minst den rette manager, jo, dette er godt stoff! Men jeg skulle så gjerne visst litt mer om den fascinasjonen forfatteren i guttedagene følte for mørk rock, metall rock. Dette er en musikkform som både jeg, og sikkert mange andre, vet svært lite om. Det eneste vi forbinder med den er kirkebranner og overstyrte gitarer. Men det må jo være noe langt mer!
Dessuten pirrer det nysgjerrigheten å lese om ‘familie’-bandetMagenta som han drar på turne med med årvisse mellomrom og har gitt ut en del plater med. Det å lese om å dra med en liten baby på utenlandsturne pirrer langt utover det sosialpornografiske.
Summa summarum er dette en svært god bok. Du slipper å grise deg til med å lese om skandalene nok en gang. Derimot får du en levende og godt fortalt bok om hvordan det er å være rockemusiker i Norge i en sjanger som er lite kjent. Anbefales absolutt!
