Guy Walters: Den store flukten. Gyldendal 2014 432 s.
Den store flukten fra fangeleiren Stalag III er en av de mest utrolige historiene fra den annen verdenskrig. 76 allierte flygere maktet å rømme fra den tyske fangeleiren ved å grave en lang tunnell i all hemmelighet. Nesten samtlige ble tatt igjen. Bare tre kom seg ut i frihet og over til de alliertes side, av dem to nordmenn.
Den fantastiske historien er beskrevet i filmer og bøker, men disse har selvfølgelig underholdningens preg over seg og må også bedømmes som tildels nasjonalistisk engelsk stolthet og sjåvinisme. Særlig filme har totalt fordreiet mye av det som faktisk skjedde. Denne boka av Guy Walters er tvert imot en dokumentarisk skildring som bygger på faktisk kildemateriale og dokumenter og bøker som blant annet de to nordmennene etterlot seg.
Den sentrale personen i dette store prosjektet var legendariske Roger Bushell. Han var en lederskikkelse og hadde sittet i fangeleir så å si siden krigen brøt ut. Han hadde flere fluktforsøk bak seg fra forskjellige leire, det ene faktisk ganske langvarig. Før krigen var han kjent som en friskus, god i skisport – både alpint og i langrenn – og ivrig sportsbilkjører. Det var takket være hans ukuelige pågangsmot og vilje at prosjektet lot seg gjennomføre.
Stalag III var en av flere leire for mannskap fra nedskutte alierte fly. Den var bare for offiserer og sammenliknet med fangeleire flest – ikke minst de beryktede konsentrasjonsleirene – var den nærmest et fem stjerners hotell. Vaktmannskapet i leiren sto også på god fot med fangene, men var fullt innforstått med hva de holdt på med men ikke i detaljer slik at de ikke greidde å stanse den store masseflukten. Det sier en god del at leirkommandanten ga en flaske whisky for ‘godt forsøkt‘ til en av fangene da han hadde greidd å komme seg ut i et tidligere forsøk, men straks ble fanget inn igjen.
Et svært viktig poeng som Walters legger stor vekt på er at selve flukten er et resultat av et omfattende engelsk-tysk samarbeid og at den ikke kunne ha funnet sted hvis ikke tyske vakter og sivile hadde stilt opp slik de gjorde. Noen gjorde det på idealistisk grunnlag fordi de hatet regime. Men de langt fleste lot seg bestikke for fangene fikk ofte tilsend Røde Kors-pakker og sendinger hjemmefra som inneholdt langt mer av mat og sigaretter enn det den jevne tysker tre år ute i krigen hadde tilgang til. Mange tyskere stilte opp, med eller uten betaling, og sørget for at det ble utskrevet falske pass og identifikasjonspapirer, sjekket kart og togtider og alle de detaljer som måtte til. Dette er bevisst underslått i den offisielle historien men Walter framhever det likefullt.
Et annet forhold som forfatteren berører er hvorvidt det var klokt å iverksette den store masseflukten i stedet for at bare 1-3 fanger kom seg unna, noe faktisk tyskerne selv hadde vist beundring for som ‘sportslig’ og som også hadde skjedd tidligere med den berømte ‘trojanske hesten’. Leirkommandanten og øvrige tyskere som viste seg å være vennligsinnete hadde understreket dette for Bushell og de andre før flukten at represaliene eventuelt ville bli grusomme, SS og Gestapo villle rykke inn i leiren og gjøre forholdene uutholdelige. Det avgjørende er at 50 av rømlingene ble skutt på direkte ordre fra Hitler etterpå, deriblandt Bushell. Kunne disse livene være spart hvis ikke Bushell for all del måtte trumfe gjennom sin vågale innstilling?
Boka følger i detalj rettsoppgjøret etter krigen i jakten på Gestapo- og SS-mennene som sto bak henrettingene. En god del av dem ble også selv avrettet.
Siden Guy Walters har skrevet dette som en dokumentarisk bok er den også blottet for det utvilsomme spennings- og underholdningspreget som andre bøker og ikke minst filmen om dette er så full av. Forfatteren sier åpent at han står i stor gjeld til de to nordmennene for hva de har skrevet i etterkant om det som skjedde. Men uansett hvor faktaorientert den er kan boka ikke helt skjule den fantastiske historien. Du blir nok en gang fascinert av det som skjedde.
Nordmennene greidde å ta seg fram til Østersjøen og derfra med båt over til Sverige og siden til England.
Det eneste jeg finner kan trekke boka litt ned er at forfatteren blir for omstendelig i beskrivelsen av engelske fester og overklasseliv før krigen. Men dette er jo selvsagt med for å vise hva slags person Bushell var.
Fascinerende krigshistorie!
