Bjørnar Pedersen/Egil Birkeland: Hillman Hunter, Aschehoug 2000 269 s.
Dette er en svært uvanlig kriminalhistorie. Foruten å ha driv, spenning og være velskrevet har den i tillegg et plott som kanskje helller mot det fantastiske i den grad at du under lesingen får du en slags fremmedgjøriingsfølelse: dette er et en spenningsbok som ikke har – eller kan ha – noe med virkeligheten å gjøre.
Tankespranget er: hvis en Johan Olav Koss hadde avlagt positiv dopingprøve i uka før Lillehammer-OL, hva ville da ha skjedd? Som i denne krimhistorien: Toppene i Idrettsforbundet samt IOC, og senere kretser i regjeringen, rotter seg sammen for å tildekke skandalen. Akkurat det er jo ikke usannsynlig, jfr, dagens Italia.
Men bare selve tanken, selv om den nok kan ha slått enkelte innimellom, er jo for fantastisk. Kan man beskylde – eller endog bruke et nasjonalt ikon på dennne måten i en fiktiv spenningsbok?
Nå er jo kanskje virkeligheten mer fantastisk enn den mest fantastiske spenningsbok. Og mens italienske nasjonalhelter blir avkledd, Maradona tas gjentatte ganger for kokainmisbruk og Tour de France-deltakere må kjempe for sin troverdighet, mener vi i det høye nord at vi befinner oss på trygg grunn. Her er snøen hvit og sjelene rene – skulle vi mene.
Derfor kanskje sunt at vi får kastet over oss litt tankespill som tar utgangspunkt i det aller mest utrolige, det helt utenkelige, det som kan rokke ved en hel nasjonal selvbilde. Ta da med at dette er en svært heldig utformet kriminalhistorie, godt og lett skrevet og med en god porsjon satire og humor i seg.
En bok du absolutt burde lese!
