Ian Rankin: Når mørket faller, Aschehoug 2003 398 s.
Scottland skal få nytt parlament. Da de river en gammel bygning som skal bevare grunnen til dette nye parlamentet finner de et lik. Det har ligget der siden den siste oppussingen for rundt tjue år siden.
Omtrent samtidig blir et kommende parlamentsmedlem funnet drept på den samme byggeplassen. Et par dager senere tar en hjemløs person livet av seg, noe som blir et mysterium da det viser seg at den hjemløse har en anselig formue.
Førstebetjent Rebus befinner seg i en politisk maktkamp på politistasjonen. Selv om han kun jobber med en av sakene aner han snart en sammenheng.
Men hva kan disse tre likene egentlig ha til felles?
Ian Rankin ble født i Scottland i 1960. Han har eksamen i litteratur fra Universitetet i Edinburgh og har siden hatt en mangfoldig karriere som spenner fra svinegjeter til musikkjournalist.
Hans første kriminalroman om John Rebus, Knots and Crosses kom ut i 1987. For Black and Blueble Rankin tildelt prisen for beste britiske kriminalroman ‘The golden dagger‘.
Når mørket faller er hans fjerde bok på norsk. Rankin er blitt lovprist for sin evne til å kombinere en dynamisk og medrivende intrige med nyansert og rik persontegning.
Skildringene av et Scotland og et Edinburgh der gammelt og nytt stanger mot hverandre ville ikke gå inn i turistbrosjyrene, men de skaper et fascinerende bakteppe for en ny og mangfoldig detektivskikkelse, som løfter arven etter både Morse og Dagliesh.
Denne nyeste romanen tok litt tid å komme inn i. Om man skal være ærlig var det i begynnelsen ganske kjedelig – tre mord til tross.
Men Rankin smyger seg inn under huden, hans beskrivelser er så bra, og hans store musikkunnskap, som han også bruker i romanen, kler seg som en svøpe rundt deg og bergtar deg.
Rebus er ikke like tydelig her som i andre romaner – Rankin gir andre karakterer stort spillerom, men det er aldri tvil om hvem som er sjefen.
Han er aktuell – tar opp politikk, voldtekt, singelklubber – og kriminelt bra.
