Shabana Rehman: Nå, Cappelen 2002 153 s.
Ingen kan ha unngått henne. Litt over 25 år gamle Shabana Rehman lar sin stemme høre og sin kvasse penn klore både titt og ofte. Hun står i spissen for opprop og demonstrasjoner. Hun er aktiv og holder ikke munn. Den uretten hun opplever lar hun andre ta del i.
Det er ikke bare det åpenbare – undetrykking av kvinner under påskudd av religionens bud – men også dobbeltmoralen hos norskingene, de som alltid er mot alle former for rasisme. Men er vi det?
Gjennom sin ukentlige spalte i Dagbladet og sine opptredener som stand-up komiker, treffer hun og ofte rammende godt. Kanskje hun bruker litt for hard ammunisjon enkelte ganger, men hva gjør vel det? Ikke minst gjør det godt å få den selvgode norsknorske holdningen midt i fleisen.
For det er ikke bare immanene som er skyteskiven. Like mye gjelder det inngrodd kultur, fordommer og stivsinn med basis i religiøse dogmer hun retter skytset mot. For hennes kritikk gjelder like mye oss som har bodd i dette landet i generasjoner.
Og mange vil kjenne seg igjen. For det er samme kampen som ble ført for et par tiår siden, eller for den saks skyld i forrige århundre – og noen vil også si, i dag – her hjemme. Mot konservatisme og stivsinn, for menneskets rett til å velge selv, for kvinnenes frigjøring og for respekt for enkeltindividet.
Dette er en samling av de spissartiklene hun har hatt i Dagbladet de siste par årene. Nå har hun også fått pris fra Fritt Ord. Hun er blitt en fane, en bannerfigur.
Det er riktig at opprøret og forandringen må komme fra dem det gjelder. Derfor er denne boka viktig. Les, lær – og stå på!
