Håvard Rem: Bob Dylan, 190 s. Gyldendal Norsk Forlag 1999 Ariadne-
serien
Håvard Rem har skrevet en kort bok, nærmest noen løst sammensatte essay, om poeten, drømmeren, visesangeren og rockeren Bob Dylan. Det er en bok uten store pretensjoner. Det er heller ingen biografi. Håvard Rem kaster lys over noen av de sidene som fascinerer ham mest med den spinkle jødiske småborgerskapsgutten fra en forhenværende gruveby helt opp mot grensen til Kanada.
Han sier det nesten rett ut: det er bare William Shakespeare som kan overstråle Dylan‘s genius som poet. Som den førstnevnte skapte dramaet og det moderne teateret, benyttet Dylan seg av rock’en og ga dermed poesi’en innhold og mening for millioner av unge. Han kom i rett tid til ungdomsopprøret på 60-tallet – for mange vartekstene hans nettopp opprøret – men dette er bare én side ved Dylan, i følge Rem.
For det er personen og dikteren som Rem riper fatt i. I korte riss tar han med oss på reiser i Dylan‘s liv. Han fører oss inn i noen av tekstene hans og gir oss glimt fra forskjellige epoker i hans liv, som tidene med for mye gift og dop og religiøse kick.
Det er det sammmensatte og forskjelligartede i Dylan‘s personlighet som fascinerer Rem. Samt en dyp respekt for hans poetiske kraft. Noen av tekstene har han til og med forsøkt å oversette, men for å være helt ærlig savnet jeg den dylans’ke snerten når jeg lesten dem på norsk.
Rem var fire år da The freewheelin’ Bob Dylankom i 1963 og det sier seg selv at han ikke kunne få med seg hele tyngden av Dylan‘s betydning for ungdomsopprøret. Men han har stor respekt også for protestsangeren – likeså som han behandler de mindre tiltalende sidene ved hans personlighet på en ydmyk måte.
Det er ingen spyttslikkende nesegrus beunder av Dylan som har skrevet denne boka. Du får neppe vite noe om Dylan du ikke vet fra før og den tar neppe heller livet av noen av mytene rundt rockeren og poeten.
Men det er en morsom bok, artig skrevet og med et personlg stempel i seg. Et oppplagt bokkjøp fcor 68-generasjonen – og de fleste andre.
