Brian Selznick: Oppfinnelsen av Hugo Cabret, Oversatt av Johann Grip, Cappelen Damm, 2008, 533 sider
Brian Selznick er fra USA og tidligere illustrert en mengde bøker for andre skribenter og gitt ut fire bøker som han har både skrevet og illustrert selv. Oppfinnelsen av Hugo Cabret er den første av de fire som har kommet på norsk.
Hugo Cabret bor sammen med onkelen sin i en leilighet oppunder taket på en togstasjon midt i Paris sentrum. Her har han bodd siden faren døde i en brann på museet der han jobbet. Onkelen jobber med å passe alle klokkene på stasjonen og Hugo blir hans læregutt. Hugo forlater sjelden stasjonen, og når onkelen en dag ikke kommer hjem igjen overtar han jobben med klokkene. Hugo prøver å ikke bli oppdaget og holder seg mest mulig inne i stasjonens tykke vegger. Av og til må han stjele mat, men han prøver å holde tyveriene på et minimum. Hugo har et unntak fra denne reglen, han stjeler ofte små leker fra den gamle mannen i leketøysboden. Disse trenger han for å skaffe deler til sitt hemmelige prosjekt.
Så en dag tar den gamle mannen Hugo på fersk gjerning, han blir kjempesint og det blir ikke noe bedre når han oppdager en notisbok med tegninger av det hemmelige prosjektet i Hugos lomme. Den gamle mannen blir hvit i ansiktet, konfiskerer boken og sier at han skal brenne den.
Den gamle mannen har en adoptivdatter, Isabelle, som alltid går rundt med en eller annen bok i hånden. Hugo har observert henne fra sitt skjulested. Snart blir de to venner og Isabelle lover å hjelpe Hugo med å få igjen notisboken.
Etienne er en venn av Isabelle, han mangler et øye og går med lapp. Etienne regner fort Hugo blant sine venner og dukker opp og hjelper Hugo når han trenger det.
Teknikk og ingeniørkunst spiller en viktig rolle i Oppdagelsen av HugoCabret. Illustrasjonene viser ofte flotte arkitektoniske detaljer. Ur og andre opptrekkbare mekanismers indre gjøren og laden har rett og slett en hovedrolle. I tillegge får vi en innføring i filmens magiske verden, særlig fra mediets spede barndom.
Oppfinnelsen av Hugo Cabret er en roman med helt særegne virkemidler og oppbygging, den er allikevel uten tvil en roman. Teksten er i lange perioder som en vanlig romantekst, så kommer side på side med illustrasjoner. De er holdt i sort hvitt, er detaljrike, men følsomme. I enkelte partier zoomer bildene inn eller ut, nå og da kommer teksten i korte snutter per side. Illustrasjonene er bygd opp på en måte som gjør at de låner romanen trekk fra filmens verden. Der illustrasjonene blir omsluttet av de korte tekstbrokkene blir det nesten som å se en stumfilm. Fordi et bilde sier mer en tusen ord, gjør de 282 illustrasjonene at historien blir fortalt meget effektivt. De gir også fortellingen en helt egen dynamikk i tempo. I noen partier innbyr de til nærmere studier og sakte tempo, i andre hadde jeg ikke noe annet valg enn å bla fort, fort, fort.
Fortellingen er intelligent bygd opp, det er røde tråder fremover og bakover i teksten, men også ut i den virkelige verden og ut til oss lesere. Jeg lot meg villig trekke inn i Brain Selzniks forunderlige verden. Vi blir tatt med på en eventyrlig reise og jeg har allerede anbefalt denne boken til alle som vil høre og nå til deg. God lesning!
