Vikram Seth: To liv, Oversatt av Kari og Kjell Risvik, Gyldendal, 2005, 521 sider

I 1969, sytten år gammel ble Vikram Seth sendt fra Bombay til London for å få mulighet til å få seg en bedre utdannelse enn det han kunne fått hjemme. Den unge mannen vingler mellom fagvalgene og møter forskjellige hindringer på veien. I den første delen av To liv får vi følge ham gjennom hans mangslungne utdannelse og se hvordan hans forhold til tanten og onkelen utvikler seg til å bli dypt og hengivent. Når tante Henny overraskende dør før sin mann, Shanti, trår hele familien til for å hjelpe Shanti onkel som sitter trøstesløs tilbake. Seth er også med på dette og underveis bestemmer han seg for å skrive ned den fargerike historien om onkelens liv i et ønske om å bevare et ekte minne om onkelen for ettertiden. Han gjennomfører en rekke lange intervjuer med onkelen som blomstrer opp under prosessen.
Som Vikram Seth dro også Shanti onkel fra India til Europa for å få en utdannelse. Han var tredje sønn i familien og måtte dermed etter indisk tradisjon regne med å klare seg på egen hånd. Familien trenger en tannlege og det blir bestemt at Shanti skal ta en odontologisk utdannelse i Berlin. I Berlin innlosjerer han seg i den jødiske familien Caro, hvor barna Lola, Henny og Heinz for ikke lenge siden har mistet sin far. Lola og Henny har en stor venneflokk som Shanti snart blir en del av. Gjengen lever et sorgløst liv, mens Hitler kommer seg til makten. Shanti reiser fra Tyskland til England i tide og kjemper på de alliertes side under andre verdenskrig. Under krigen mister han en arm og han returnerer til England som en knust mann. Historien om Shanti er først og fremst basert på intervjuene Seth gjennomførte, men også forskjellige brev og andre dokumentasjoner.
En stund etter tante Hennys død hjelper familien Shanti onkel å rydde huset, på loftet finner de en gammel koffert fylt med gamle brev og dokumenter som tante Henny overraskende har tatt vare på. For Vikram Seth som på denne tiden har begynt arbeidet med sin onkels biograf blir dette en uventet kilde til informasjon om tante Hennys liv. Henny var en reservert dame mens hun levde og fortalte ingen om følelsene hun hadde rundt det som skjedde før, under og etter andre verdenskrig. Vikram Seth forteller om sine overveininger som ender opp med at han leser tantens brev og inkluderer informasjonen fra dem i sin bok. På denne måten ender To liv opp med å handle om både onkelen og tanten. Brevene er først å fremst brev Henny har mottatt fra venner og familie i Berlin etter at hun selv i siste liten kom seg derfra til England. Søsteren Lola og moren kommer seg aldri ut og får det verre og verre under Hitlers regime til de forsvinner hver til sitt i to av nazistenes oppsamlingsleirer. Blant dokumentene i kofferten finnes de rørende siste hilsenene til Henny. I samlingen er det også blåkopier av brev Henny har sendt ut. Brevene strekker seg til langt etter krigens slutt og forteller mye om hvordan det var å leve i Europa i etterkrigstiden.
To liv gir et varmt bilde av livet til to mennesker som levde i en avgjørende epoke av historien. Begge er beskrevet som de komplekse menneskene vi alle er, med både positive og mindre heldige sider. Det er for eksempel ikke lagt skjul på den bitterheten Henny følte overfor noen av de gamle vennene etter krigen. Gjennom brevene fra Hennys venner forteller boken krigens historie fra mange forskjellige vinkeler. Her er historiene til jødiske tyskere som slapp unna, og de som ikke slapp unna, her er kristne tyskere som sto last og brast ved sine jødiske venner og de som ikke gjorde det. Den gir også et innblikk i hvordan folk hadde det under og etter andre verdenskrig.
Jeg hadde stor glede av å lære mer om krigen gjennom To liv. Spesielt gjorde bildene at jeg opprettholdt interesse for historien og levendegjorde det hele for meg. To liv er aldri dyster på tross av skjebnene som er beskrevet i boka. I tillegg tar den opp noen av betenkelighetene forfatteren har ved det å skrive en biografi om en avdød. Jeg likte boken godt og vil gjerne anbefale den til andre.