Ronald Bye/Finn Sjue: Overvåket, Gyldendal Norsk Forlag 2008, 518 s.
Den siste boka til Roald Bye og Finn Sjue er en viderefølging av tidligere bøker om hemmelige tjenester og ulovlig etteretning i Norge. De har tidligere stått bak, enten hver for seg eller sammen med andre, en rekke bøker med dette som tema. Stortingets opprettelse av Lund-kommisjonen i 1994 må sees som et resultat av deres avsløringer. Litt paradoksalt er det at overvåker og overvåket nå i mer enn ti år har gått sammen for å gløtte på innsiden av det hemmelige Norge. Den tidligere sekretæren i Arbeiderpartiet og den tidligere redaktøren av Klassekampen og AKP-lederen har prisverdig nøstet opp mye som vi ikke har vært fullt ut klar over.
Finn Sjue, foto: Lisbet Jarto
Vi har tatt det for gitt at hver gang vi bruker en datamaskin, enten til å sende e-mail eller finne informasjon på internett, lese en avis eller slikt, eller bruker mobilen etterlater vi elektroniske spor. Mobilen er faktisk en sporsetter selv i avslått tilstand. Når du med bil krysser en bomstasjon leses det også av elektronisk informasjon.
Alt dette vet vi, eller burde vite. Men er du innforstått med at Oslo sentrum er overvåket av kameraer som i samband med elektroniske satelittinnredninger kan lese ut en enkelt persons bevegelser? Ja, du leser riktig. Det er alt kommet på banen dingser som er i stand til å lese ut ansiktstrekk og ytre personidentifikasjoner, ganglag, kroppsstørrelse etc., fra stor høyde i det store rom over oss.
Ufattelig, vil du si. Men det finnes mange eksempler i dag på at slike systemer for lengst er tatt i bruk. Det skremmende er jo at du kan kobles med andre personer du ikke har anelse om. La oss si du går forbi et menneske på gaten. Det kan i verste fall føre til at du kan nektes flyreiser over hele verden. Du nekter å tro det. Men det skjedde med senator Edvard Kennedy, yngste bror av de berømte Kennedy-brødrene hvor den ene var USA’s president. I 2004 ble han gang på gang nektet adgang til fly. Han sto på en “liste”. Det hadde skjedd en sammenkobling som ingen kunne “forklare”. Saken ble en skandale, men utenom at navnet hans ble tatt vekk fra listen skjedde det ikke noe mer.
Dette er snart fem år siden. Intet tilsier at det ikke har skjedd en rivende utvikling på dataområdet siden den gangen. Storebrorsamfunnet er altså i ferd med å ta innersvingen på oss uten at vi helt riktig vet hvordan og på hvilken måte. Bare tenk deg at mistroiske ektefeller og samboere når som helst kan være i stand til å kjøpe informasjon om våre bevegelser, hva vi gjør av lakenhopp og hvem vi snakker med.
Oppblomstringen av private firmaer og mer eller mindre selvstendige institusjoner gjør at det er vanskelig å ha oversikt over denne floraen av mer eller mindre ulovlig informasjon. Bare mens dette skrives tikker inn en melding fra DNB-Nor om at de har inngått en avtale med et privat firma om “…medieovervåkings- og medieanalysetjenester … av alle norske trykte kilder, overvåking av alle relevante norske eterkilder, overvåking av alle relevante norske webkilder, tilsvarende i nordiske og internasjonale kilder, samt medieanalyse av forskjellig art med utgangspunkt i resultatene innhentet fra nevnte medieovervåking…”
Hva ligger i dette? En kan lese hva en vil ut av denne kortfattede meldingen, men perspektivet blir rett og slett uhyggelig.
Boka gjør et forsøk på å beskrive det vi vet om disse overvåkingsmetodene og de internasjonale konvensjonene som finnes – eller ikke finnes. Boka ender opp med en grundig saumfaring av våre tre hemmelige tjenester i dag, deres nå-status og hvordan de selv ser på de utfordringene som ligger i tiden med solide intervjuer av de tre lederne. Personvernet er et stikkord i denne forbindelsen.
Dette er en viktig bok. Men den er også slitsom å lese, på godt og vondt. Formatet er stort og det er tydelig at forfatterne har hatt i bakhodet at boken skal ha en rolle i undervisningssammenheng. Dermed er den også svært utfyllende og det journalistiske går på bekostning av det omstendelige korrekte.
Men dette betyr ingen ting annet enn at skriftet fører solid dokumentasjon. Det gjerne skulle være folkelesing for riktig å streke opp de vanviddsperspektivene som åpner seg, eller alt har slått ut i full blomst. En viktig bok, et svært viktig emne som burde bekymre alle og enhver. Ikke bare for de som foretar noen ureglementert lakenkrøll men for alle som er opptatt av individets rettsvern og vår framtidige status som enkeltmennesker.
Men er det allerede for sent?
