Sigrun Slapgard: Sigrid Undset – dikterdronningen, Gyldendal 2007, 584 s.
Sigrun Slapgards biografi om dikterdronningen er et imponerende stykke arbeid. Hun har gravd i kilder, gjennomgått store mengder brev, snakket med mange personer og drevet en omfattende research som grunnlag for denne boka. Gjennom dette har hun maktet å tegne et portrett av Sigrid Undset hvor vi nærmest føler at det er dikterdronningens personlige stemme som taler. Vi får høre om hennes syn på både det gode og mindre behagelige og disse nærmest dagligdagse betraktninger som har nedfelt seg i en stor mengde brev til forskjellige personer, bærer denne boka.
Man kan like gjerne si at det er en biografi av Sigrid Undset som omhenne. NRK-journalisten Sigrun Slapgard har redigert disse utsnittene av brevene i en slik form at de faller lett inn i teksten. De preges på langt nær ikke av det som etterhvert framsto som dikterdronningens største svakhet, hennes stadige bruk av tunge og omstendelige formuleringer. Snarere ser vi en erfaren journalists evne til å forme språket, og det vises også stor ydmykhet i framstillingen. Hun unngår å vektlegge sensasjonene og bli platt og lettvindt i framstillingen.
Sigrid Undset (1882 – 1949) var en av de ruvende litterære skikkelsene i det forrige århundret. Særlig i USA fikk hun en stor leserkrets. I 1928 fikk hun Nobel-prisen. De tre bøkene om Kristin Lavransdatter måtte ha veid tungt ved denne avgjørelsen. Hun var også kjent som Forfatterforeningens myndige formann – ‘det første mannfolket i Forfatterforeningens ledelse’ – i årene før krigen. Ikke minst markerte hun seg som en stridbar antinazist. Ved krigsutbruddet 9. april forlot hun landet og var i alle krigsårene bosatt i USA. Her gjorde hun en formidabel innsats som Norges stemme i krigsårene.
Sigrid Undset var ingen enkel kvinne. Hun var stridbar og sta. Midt i livet konverterte hun til katolisismen og hun forfektet oppfatninger om kvinners plass i ekteskapet og samfunnet som man i dag også kan karakterisere som direkte reaksjonære. De virker håpløst foreldete og framstår som nærmest barnslig komiske. Særlig under krigsårene ga hun uttrykk for et syn på Tyskland og tyskere som ble preget av personlig hat og uforsonlighet. Det må tilføyes at hennes eldste sønn ble drept under krigshandlingene i Norge i aprildagene 1940.
Hun var en svært myndig dame, stram og nøye opptatt av det hun mente var korrekt. Likevel likte hun å ha mange barn rundt seg, sine egne, stebarna, venners barn og etterhvert deres barn og barnebarn. På Bjerkebæk ved Lillehammer hadde hun innredet seg i staselige hus hvor hun ga rom for en stor husholdning.
Hennes hovedverk er de tre bøkene om Kristin Lavransdatter. Her er nordisk middelalderhistorie brettet ut på en måte som er helt unik. Hun fikk sin interesse for middelalderhistorie vakt av faren som var en framstående arkeolog. Også hennes danske mor var levende opptatt av fortellinger og historier.
Sigrun Slapgard er nesten for saklig korrekt der hun framstiller Sigrid Storrådes gjerning og meninger. Hun greier godt å dekke til hva som måtet være av egne oppfatninger av særlig det hun sto for i kvinnedebatten og uforsonligheten i årene i USA. Men nettopp fordi hun lar dikterdronningen selv tale gjennom de mange brevsitatene som følger denne biografien er det blitt en framstilling hvor leseren selv kan gjøre seg opp en oppfatning om den stridige og sta høvdingen i norsk litteratur.
Gjennomgangen av alle disse brevene må ha vært en imponerende jobb. Det skal visstnok ha tatt fire år på å skrive denne biografien. Resultatet er rent ut sagt ytterst bra.
Du bør sette av noen uker til denne biografien. Den vil fengsle deg. Sigrid Undset er langt mer enn middelalder, katolisisme og mørkesyn. Biografien gir deg et bilde av henne hvor du imponeres av storheten i hennes verk og det hun sto for.
