Tom Rob Smith: Barn 44, Cappelen – Damm 2008, 460 s.
Tittelen vår er misvisende. Det dreier seg ikke om en krimbok fra den tids Sovjet men om en krimboka skrevet i dag med handling fra femti-tallets Sovjet. Dette er også bokas store svakhet. For de gode intensjonene til tross, boka lider fremdeles under at den rett og slett ikke er ekte. Vi skriver ‘fremdeles’ fordi forfatteren legger ikke skjul på at den er skrevet om flere ganger og at forlaget ikke har vært helt fornøyd hele veien.
Dessuten lider den av nok en svakhet. Den blir for gymnasial og rett og slett barnslig i sin framstilling 1953-tidens forhold bak jernteppet. Forfatteren greier ikke å styre seg, og pøser på med illeluktende ‘darlings’ for riktig å understreke hvor forferdelig kommunismen var. Foruten at han nok kunne ha tatt livet av noen av sine villstyrlige scener, særlig den under jerbanevogna i fart, er det rett og slett en lite troverdig fortelling vi står utenfor.
Men som fantasi? Ja, kanskje. Vi kan til nød gi den kanskje nesten godkjent når alt dette er sagt. Skrellet av endel av de ytre kulissene kan boka by på spenning mot slutten – og det er vel kanskje også meningen med en spenningsbok?
I et etterord ramser den tydeligvis svært unge svensk-engelskmannen opp endel historikere og deres bøker for riktig å understreke alvoret i sin egen beretning. Men les heller Conquest og Montefiore!
