Wilbur Smith: Solens triumf, (The Thriumph of the Sun) overs.: Henning Kolstad, Cappelen 2005, 541 s.
Wilbur Smith er neppe rasist. I mange av bøkene hans, som i denne, lar han det klart skinne gjennom at han har stor respekt for ‘naturfolkene’ og urinnvånere.
Men han skjuler heller ikke at beundringen vokser i takt med hvorvidt disse menneskene antar vestlige vaner og oppfører seg i overenstemmelse med vestlige normer. Det er heller ikke å skjule at han beundrer mest av alt den engelske offiser alder tredve med isblått blikk, blond sveis og muskler på overkroppen. I de fleste av bøkene hans er denne typen hovedpersonen, i denne er det Ryder Courtney og Penrod Ballantyne.
Når vi ser bort fra det politisk korrekte – og vi nevner for all del ikke kvinnesynet som rett ut sagt er forferdelig! – kan det ikke legges skjul på at Wilbur Smith skriver spennende og svært underholdende. Til tider er hans bøker som en guttebok. Men det fryder ens hjerte likevel å oppleve samme spenning med en bok som en kunne som tolvåring.
Disse fem hundre sidene omhandler stridene om Khartoum og øvre delen av Nilen for noe over hundre år siden. Området er nåværende Sudan og ‘fienden’ er muslimer som riktignok kan sin krigskunst men er helt ‘naive’ overfor verdenen utenfor seg, som de er for havet, snøen og jernbanen.
Handlingen er spennende, tildels grusom og hjertesskjærende for ‘små’ sinn. De fleste får hverandre til slutt og siste side omhandler karrieren til et par av de kvinnelige hovedpersonene. Om Wilbur Smith kunne se seg selv i en av dem, er ikke usannsynlig. Det er kanskje grunnen til at kvinner skal framstilles så gutteaktig og at deres betydning vokser i samme takt som de etteraper mannlige sysler som skyting og riding.
Wilbur Smith er en effektiv spenningsforfatter. Han bruker ikke sine ord på å forsøke og trenge inn i sine skikkelsers sinn og med jevne mellomrom lager han en spenningstopp for å holde intensiteten ved like.
Grei sommerunderholdning. Men legg fra deg de politisk korrekte brillene.
