Timothy Snyder: Dødsmarkene – Europa mellom Hitler og Stalin, Gyldendal Norsk Forlag 2012, 415 s.
Timothy Snyder er professor i historie med Øst-Europa som spesialområde. I denne boka beretter han om grufulle seksten år i et avgrenset område av Øst-Europa.
I en linje som går fra Svartehavet i sør til Østersjøen i nord dokumenterer han at nærmere 14 milllioner mennesker ble drept som følge av en bevisst politikk og etnisk rensing. Det omfatter Ukraina, Hvite-Russland, den østlige delen av daværende Polen, de baltiske stater og Leningrad-området, og i noen mindre grad også den vestlige delen av det russiske landområdet.
Her ble man først i Ukraina utsatt for en bevisst utsultingspolitikk med tanke på kollektiviseringen av landbruket i årene 1932-33. Noen år senere kom årene med den store terroren i hele Sovjet-samveldet. Fra krigen brøt ut i 1939 ble Polen, fra 1941 Hvite-Russland, Ukraina og de vestlige deler av Russland, rammet og den massive forfølgelsen av jødene startet.
Hele det store landområdet opplevde at krigsmaskinen to ganger rullet over dets territorium med alle de følger dette innebar med masse-deportasjoner, henrettelser, represalier, utsulting, nød og sykdommer.
Nazi-Tyskland sto direkte ansvarlig for langt det største antall drepte. Forbrytelser begått av Det Tredje Riket er tidligere godt dokumentert og kjent for de fleste. Men vi kan ikke utelate de forbrytelsene som følge av en bevisst politikk som ble foretatt av Stalin-regimet. Det skjedde også store ugjerninger begått av forskjellige fraksjoner kjempende mot hverandre under krigen, som partisaner, kollaboratører og andre.
Snyder har god dokumentasjon for sine påstander og viser hele veien til kilder for det han hevder.
Vi har de siste årene opplevd etnisk rensing og folkemord på Balkan og i Afrika. Det har forskrekket oss og vist oss at mennesket er svakt – og ennå barbarisk. Her hjemme er vi på vei inn i en rettssak mot en massemorder som med politiske motiver drepte nærmere hundre mennesker. Det er nyttig i denne sammenhengen å lese en bok som dette og se at begrunnelsene og argumentene for hva som skjedde på ‘dødsmarkene’ og hva som skjedde i Norge i 2011 er svimlende nære og nesten identiske. Det vekker ikke folk fra de døde ved å erklære gjerningsmennene for gale og utilregnelige.
Det unnskylder på ingen måte forbrytelsene. Da måtte vi i så fall reversere hele vår rettsoppfatning og stille mesteparten av 1900-tallets illgjerningsmenn på tiltalebenken in absentia.
Boken er en påminnelse om menneskehetens barbari og ondskap. Den er et tankekors i forhold til det som skal finne sted i Norge om ti uker.
Den må leses.
