Paul Sussmann: Kambysses tapte hær, Cappelen 2002 415 s.
I år 523 før Kristus sendte den persiske keiseren en armè
gjennom Egypts ørken for å ødelegge orakelet i Siwa. Sagaen forteller at et eller ennet sted der ute i ørkensanden ble hæren overrasket av en sandstorm og levende begravet. Femti tusen mann forsvant.
To og et halvt tusen år senere skylles et lemlestet lik opp på Nilens bredd ved Luxor og en antikvitetshandler blir funnet drept i Kairo.
Tara Mullray, kommer til Egypt for å besøke sin far, en berømt arkeolog, men han blir funnet død ved utgravingene i Sakkara.
Disse hendelsene har tilsynelatende ingenting med hverandre å gjøre, men politimannen Yusuf Khalifa i Luxor, begynner å fatte mistanke.
Tara finner noe faren har etterlatt seg, og plutselig er hun i skuddlinjen også. Hun prøver å flykte, men det viser seg at både fundamentalistiske terrorister, det egyptiske politi og den engelske ambasaden er etter henne og det hun fikk fra sin far. Hennes eneste sjanse er at Khalifa forstår hva som skjer før det er for sent, og at Kalifha slipper å sloss med sine egne spøkelser i tillegg.
Paul Sussmann har alltid hatt to store lidenskaper: skriving og arkeologi. Han får utløp for det første gjennom å jobbe som frilansjournalist, og det andre ved å tilbringe to måneder i Egypt hvert år, for å delta i utgravingsarbeid. Han er 35 år og bor i London. Kambyses tapte hær er hans første roman.
Og for en debut!
Boka er vanskelig å legge fra seg. Han skriver utrolig godt, intrigen er spennende og virkelighetstro, slutten overraskende og dessuten kjenner han sin historie og sitt miljø så godt at det er en fryd.
Dette er et bekjentskap jeg gleder meg til å utdype, og en bok jeg vil anbefale på det sterkeste, selv om det kanskje ikke er tradisjonell påskekrim.
