Krim på to plan

Gard Sveen: Den siste pilegrimen, Vigmostad Bjørke forlag 2013 521 s.

Denne kriminalhistorien foregår på to plan: en i nåtid og en i fortid under krig og okkupasjon av Norge.

Et sterkt maltraktert lik blir funnet. Det viser seg å tilhøre en av motstandsheltene fra kampen mot tyskerne 1940-45, en som senere ble medlem av regjeringen. Samtidig bryter handlingen med stadige tilbakeblikk til årene rundt 1942 og delvis til Stockholm rett etter frigjøringa. Helt mot slutten av boka besøker vi Berlin i nåtid.

Dette kunne være et spennende grep. For med dette får vi servert ikke bare en spenningsfortelling men flere. Mordet i nåtid har klar sammenheng med det som skjedde under og like etter krigen. Politietterforsker Tommy Bergmann søker derfor å finne svar på det mordet som har skjedd i nåtid med hva som skjedde i fortida.

Jeg har ikke problem med å forholde meg til de stadige hoppene i tid i handlinga. Dette er et dramaturgisk grep som kan fungere godt. Men for meg sviktet det en god del fordi forfatteren ikke har maktet helt å begrense seg. Han pøser på med momenter og personer som jeg hadde store vansker etterhvert med å holde fra hverandre. Dermed blir også dramatikken rundt det brennende og endelige sporet utydelig og dessuten savner vi å følge alle sporene fullt ut. Der vi skulle fanges av den unge motstandskvinnens dobbeltspill og fortvilelse, røres vi knapt til bevegelse.

Når det er sagt er det prisverdig at man røsker opp i motstandshistorien, særlig den offisielle og glorifiserende. Store deler av boka kan også leses som en (eller to) spennende krimfortelling (er). I store partier er det en drivende bok. Løfterikt for å være debut!