Ros Taylor: Opptre med selvtillit (The ultimate book of confidence tricks), Cappelen 2004, 182 s.
Hvor kjekt hadde det ikke vært om man kunne oppnå større selvtillit ved å lese en lettlest liten bok? I Opptre med selvtillit henviser Taylor til forskningen, og skriver at ”…opplevelsen av manglende selvtillit er en uvane, akkurat som å bite negler eller trøstespise. Teknikken for å kvitte seg med den dårlige selvtilliten er akkurat den samme som for enhver annen uvane”.
Jeg er positiv av natur, og tilbøyelig til å være enig med denne forskningen. Jeg er velsignet med en sterk tro på vår mulighet til å påvirke og forandre oss selv og vår egen oppfattelse av verden. Noe som fører til at verden da vil se og reagere annerledes på oss. Derfor har jeg en tendens til å la meg forføre av fagre løfter om at jeg, ved å studere enkelte bøker, skal kunne bli ypperlig på å holde taler og fremføringer, bli mer effektiv, få et bedre parforhold, få økt selvtillit og lignende. Så i utgangspunktet var jeg positiv og hadde visse forventninger til boken.
Boken tar for seg selvtillit på ulike arenaer, slik som i parforholdet, i forhold til familien, vennskap og på arbeidsplassen. Den baserer seg i høy grad på tester man skal utføre for å kartlegge og synliggjøre hvordan man ligger an på disse områdene, og hva man trenger å jobbe med.
Det blir for ambisiøst og for overfladisk å skulle dekke alle disse områdene innenfor disse to permene. Boken er for ”lett og luftig”. Det hun prøver å si, sklir igjennom uten at det tar tak i deg. Det er ikke så veldig mye nytt under solen her, og testene man skal utføre er beskrivende for boken; enkel, forutsigbar og kjedelig. Hvis jeg likevel skal løfte frem noe, så må det være kapittelet om selvtillit på arbeidsplassen. Her kan man finne et og annet interessant. Man kan sikkert finne noe her og der ellers i boken, men det er ikke nok til å engasjere og inspirere.
