Hans Ulrich Treichel: Tristanakkord, PAX forlag 130 s. 2002.
Unge Georg Zimmer, arbeidsløs universitetskandidat,som venter på støtte til doktorgraden om glemsel i litteraturen, samtidig som han skal utgi en diktsamling på et lite forlag, får tilfeldigvis noe som virker som drømmejobben!
Han skal reise til Hebridene for å hjelpe den geniale, verdensberømte og styrtrike komponisten Bergmann med en siste gjennomgang og korrektur av hans erindringer.
Jobben viser seg selvsagt å bli mer krevende og ta lenger tid enn Georg hadde regnet med, i og med at Bergmann er en travelt opptatt mann og en sann eksentriker og kunstner.
Georg ender opp både på Bergmanns premiere i New York og på sommerhuset hans på Sicilia. Bergmann har faktisk fått med seg at Georg dikter, og tar det som en selvfølge at Georg kan skrive en hymne til den nye oppsetningen hans.
Georg innser at dette er hans sjanse til dikterisk storhet og en plass i litteraturhistorien.
Men Georgs talent er kanskje ikke like stort som Bergmanns.
Hans Ulrich Treichel bor i Berlin og Leipzig. Han debuterte som romanforfatter med Den bortkomnei 1998, og Tristanakkord kom i Tyskland i 2000. Ved siden av sitt forfatterskap er han professor i tysk litteratur ved Universitetet i Leipzig.
Tristanakkord er en roman om kulturell dannelse og en elegant satire over åndssnobberi.
Treichel skriver så morsomt, og hans hovedperson Georg er helt bedårende. Selvopptatt og selvsentrert, ensom og mislykket som han er, klarer Treichel likevel å gjøre han både sjarmerende og vittig.
En lettlest og morsom liten bok, som anbefales på det sterkeste.
