Helene Tursten: Nattevakt, Gyldendal 2001 294 s.
En kald februarnatt blir det private Løwanderska sjukhuset i Gøteborg plutselig mørklagt. Lege Sverker Løwander hører at respirator alarmen begynner å ule, og styrter ut til intensivavdelingen.
Det er for sent. Pasientens liv står ikke til å redde, og hvor er sykepleieren som skulle vært på vakt?
Hun ligger myrdet, slengt over det ødelagte nødaggregatet i kjelleren.
Dessuten er en annen sykesøster forsvunnet.
Da kriminalbetjent Irene Huss og hennes kolleger kommer til sykehuset, påstår den eneste gjenværende nattsykepleieren at hun så søster Tekla i korridoren like etter at strømmen gikk. Til tross for at det er femti år siden søster Tekla hengte seg på sykehusloftet.
Den gamle uteliggeren som oppholdt seg i skuret bak sykehuset blir også funnet drept, og det er mye som tyder på at det kan være samme morder.
Men hvorfor måtte de to dø, hva er motivet?
Helene Tursten pangdebuterte i fjor med “Den knuste Tanghesten” (anmeldt i Kulturspeilet). Og heldigvis ga hun seg ikke med det.
Hun har klart å skape en harmonisk politihekt i Irene Huss. Huss er lykkelig gift og mor til to tenåringstvillinger.
Gjennom tvillingene og Huss`politikolleger klarer Tursten å berøre aktuelle temaer i dagens samfunn, som for eksempel homofili, seksuell trakasering på jobben, personer med psykiske lidelser som skal integreres i samfunnet av økonomiske årsaker så vel som dyrevern aktivisme. Dette klarer hun på en enestående måte å flette inn i en fra før utsøkt spennende kriminal historie, som på toppen av det hele er troverdig.
Tursten er et forteller talent av dimensjoner, det er bare å bøye seg i støvet og vente på neste bok!
