Vindtorn: På fantasiens barrikader, Dikt i utvalg 1973-1998 av Arild Linneberg
Når denne samleutgaven kommer ut kaller han seg Triztan Vindtorn. Tidligere het han Kjell-Erik, neste år er det kanskje Knut.
Høytidelig er han ikke, drammenseren som i over tredve år (han begynte på Gyldendal i 1970) har spredt sine ordgasmer utover det norske folk, først mellom to permer, siden også som opptredende stuntpoet med sans for torsk på hodet.
For i hans dikt kryr det av ord og bilder. De mest fantastiske figurene og situasjonene flyr forbi oss. Her er det hamrende vaffelhjerter og barbeinte skyskrapere i fullt flor.
Bare få dikt fra hver av de over 20 samlingene han har hatt på Aschehoug er representert her. Bare et unntak: fra Hvit hegre over silkeveien fra 1992 er hentet hele 20 dikt, og fra Som sunket i orda(1993) er det et lang dikt med i alt 49 vers. Her møter vi en annen dikter, ikke den bramfrie surrealistiske, men den søkende, poetiske og vare.
Østen inspirerer ham, nå som før. En faktisk sann historie fra tidlig 70-tall kan vise dette: på et alvorlig møte oppe i Finansdepartementet satte daværende Kjell-Erik sine øyne i den antatt mest stivbeinte byråkratisk innstilte av de frammøtte og sa som den selvfølgeligste ting i verden: I Folkerepublikken Kina har sceneteknikerne grunnlovfestet rett til betaling for skift for åpen scene!i (Han arbeidet som stillverkskjører på Oslo Nye Teater på den tiden).
Siden ble det stuntpoesi og surrealisme-performance med å kaste fisk til massene. Og gjennom det hele: en frodig samling av dikt.
Frodigheten kan noen ganger fortone seg som det reneste ordgyteri. Man bør derfor være forsiktig med å ta til seg disse diktene, ikke forsøk med alle på en gang!
Dette bør heller ikke leses som The best of… (den samlingen kom for ti år siden), men som et uttrykk for den rikdom Vindtorn har i sitt sinn. Fryd deg med disse bildene. Det er en seier for fantasier at vi kan oppleve slike dikt, vi opplever gjerne hans ordgasme pånytt!
